Redigerer Guttorm av Nidaros (avsnitt)

===Erkebiskop===
Med et skriv av 19. april 1213 hadde [[pave Innocens III]] innkalt erkebiskop Tore til [[det fjerde Laterankonsil|et konsil i Roma]] som skulle begynne den [[1. november]] [[1215]]. Det ble dermed Guttorm som fulgte denne innkallingen. Gan benyttet reisen til å motta sitt [[pallium]]. Han brøt opp tidlig på året 1215, sannsynligvis sørover sammen med biskop Nikolas av bispedømmet ''Man og øyene'' (det vil si [[Isle of Man|Insel Man]] og blant andre [[Hebridene]]). Han mottok sannsynligvis palliet før konsilet begynte. I alle fall ble han bispeviet i 1215.

I løpet av konsilet kom det til et opprop til [[korstog]]. Paven approberte freden på Kvitsøy, som hadde avsluttet [[Borgerkrigstiden|borgerkrigen]] mellom [[birkebeinerne]] og [[baglerne]] i [[Norge]].

Erkebiskop Guttorm avholdt minst to kirkesynoder (i 1218 og i 1223) og det i forbindelse med kongens riksdager i [[Bergen]].

På den første synoden handlet det seg om gjeninnføringen av [[Peterspenger|Peterspengene]], som til tross for forskjellige formaningsskriv fra paven antagelig på grunn av borgerkrigen vel ikke var blitt innsamlet på en tid. Fra et pavelig skriv fra 1220 eller 1221 fremgår det at erkebiskop Guttorm hadde deponert peterspengene i [[St. Victor-klosteret ved Paris]], hvorfra de så skulle transporteres til Roma.

De andre synoden var den inntil da største i Norge. Dik kom også biskopene fra [[Færøyene]] og [[Orknøyene]]. Parallelt ble det avholdt riksdag, og der poklamerte erkebiskop Guttorm rettmessigheten til [[Håkon IV Håkonsson]]s kongedømme, - dette var tidligere ikke så helt avklart på grunn av tvil knyttet til kongens avstamning. For dette mottok erkebiskopen og hans etterfølger som kongens takk i 1222 sin egen [[myntrett|myntregal]]. Denne riksdagen, dsom også var kommet i stant på initiativ av erkebiskopen, styrket erkebiskopens stilling vesentlig: Han både åpnet og avsluttet riksdagen. Hans kjennelse vedrørende kongens ekte avstamning og hans forbindtlige erklæring om dette på riksdagen viser Kirkens voksende innflytelse på riksdagene og på tronfølgeforståelsen.

På denne tid ble [[Nidarosdomen|Kristkirken]] i [[Nidaros]] til Norges viktigste åndelige kraftsentrum, og herfra ble alle vesentlige religiøse bevegelser og tankeganger på det norske hovedland vesentlig influert.

Etter erkebiskop Guttorms død ble Sigurd, abbed på [[Tautra-klosteret]], valgt til ny erkebiskop,<ref name="Nachfolger" /> men dette ble ikke godkjent av paven, ettersom både kong  Håkon Håkonsson og biskop [[Nikolas Arnason]] av [[Stavanger]] gikk imot dette valget.<ref name="Kritik" /> [[Guttorms gate]] ved [[Øya (Trondheim)|Øya]] i Trondheim er oppkalt etter han.