Redigerer Gustav II Adolfs galeiflåte (avsnitt)

== Gustav II Adolfs galeiflåte ==
Den svenske militærmakten i årene mellom 1618 og 1632 hadde over 40 galeier, mesteparten var bygd og sjøsatt i den første halvdelen av 1620-årene etter at Gustav II Adolf hadde gjenopptatt krigen mot [[Polen-Litauen]] i 1621.

Det første målet for svenskene under erobringen av [[Livland]] var storbyen [[Riga]], som ble satt under beleiring fra den 13. august. Etter at Riga hadde overgitt seg, måtte svenskene verne om sine seirer. En mindre operasjon av et titall galeier med tropper ombord ble kronet med suksess i juli 1622 da en polsk militærleir utenfor [[Mitau]] ble overfalt, og polakkene jaget bort. Den livlandske topografien er gjennomskåret av flere elver deriblant [[Daugava]] og [[Gauja]], som var benyttet som effektive vannveier for transport og væpnede ekspedisjoner i eldre tid. Angrepet på polakkene ved Mitau demonstrerte viktigheten av en elveflåte som kunne frakte soldater og våpen mot viktige beliggenheter i landskapet.

Etter at våpenhvilen fra 27. november 1622 utgikk i mars 1625, startet svenskekongen felttoget mot Kokenhausen som en del av en bred offensiv, understøttet av en svensk elveflåte medregnet 24 galeier langs elven Düna. Flere svenske hærer marsjerte framover gjennom det livlandske landskapet i løpet av sommeren, og klarte å presse ut det polske nærværet, med unntak av [[Dünaburg]]. I det neste året, 1626, startet Gustav II Adolf en ny front med et angrep på [[Preussen]], dermed startet «den prøyssiske krigen». En svensk armada på over 150 fartøyer med 14&nbsp;000 mann ombord kom til byen [[Pillau]] i den brandenburgske delen av [[Østpreussen]] i slutten på juni. Med Pillau som springbrett, startet svenskene de første felttogene mot Polen og fristaden [[Danzig]].

Den prøyssiske krigen fra 1626 til 1629 foregikk i [[Østpreussen]], som var gjennomskåret av flere vassdrag og elver med utløp mot den grunne [[Danzigbukten]]. Fra bukten måtte de svenske flåtestyrkene sette hele kyststrekningen, inkludert Danzig, under observasjon ved hjelp av fartøyene sine, deriblant galeiene. Sommeren 1626 seilte 24 galeier oppover elven [[Wisła|Weichsel]] for å ta herredømme over vassdraget, og avverget dermed ethvert tilløp til polske motangrep med marinestyrker, enten fra innlandet eller fra de prøyssiske havnebyene. I forbindelse med operasjonene i Preussen ble galeiene etter hvert dels avløst av den lokale fartøystypen [[struss]], små gruntgående seilfartøyer fra den sørøstre kysten av Østersjøen.

Strussene viste seg bedre egnet for de lokale forholdene i Livland og Østpreussen enn den svenske galeien, og var dessuten lettere å håndtere, samtidig som galeiens tiltenkte roller etter hvert var overtatt av den nye fartøystypen. På slutten på den prøyssiske krigen i 1629 var galeiene nesten helt erstattet av strussene. All galeibygging hadde opphørt i midten av 1620-årene.

Den svenske intervensjonen i [[trettiårskrigen]] sommeren 1630 med en hær på 13&nbsp;242 soldater skjedde uten galeienes deltagelse, ettersom man hadde erstattet disse med andre fartøyer. Men det var fremdeles et behov for amfibisk kapasitet og militær kontroll på de tyske elvene, som var sin tids viktigste kommunikasjoner. De svenske hærene måtte ha forsyninger med egen transport, og de tyske vannveiene ble dermed meget viktig for svenskene.

Ved Gustav II Adolfs død i 1632 var bare ti galeier tilbake i den svenske flåten. Disse var ment som en del av forsvaret av Sverige i krisetid. I 1623 var 13 galeier satt i beredskap i Stockholms skjærgård i en alvorlig krise som nesten gikk over i krig med Danmark det etterfølgende året. 24 galeiene var satt i beredskap i Stockholm fram til krisen var over. Etter kongens død var det ikke lenger behov for galeiene, verken av eldre eller nyere design. All bygging og bemanning av galeiene i Sverige opphørte for flere tiår.