Redigerer Gullalderen (avsnitt)

==Gullalderen i andre kulturkretser==
En tilsvarende inndeling i fire aldere finnes også [[India]] fra [[vedisk mytologi]]. Den vediske og gamle [[hinduisme|hinduistiske]] tradisjonen så på historien som [[syklisk historiesyn|syklisk]], med altererende gyldne og mørke tidsaldere. ''[[Kali yuga]]'' (jernalder), ''[[Dwapara]]'' (bronsealder), ''[[Treta yuga]]'' (sølvalder) og ''[[Satya yuga]]'' (gullalder) korresponderer til de fire klassiske greske alderne. Uttrykket ''Satya'' kan oversettes med sant, autentisk eller det som motvirker overdrivelse<ref>jf. sa atya - [http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/tamil/index.html Sanskrit and Tamil Dictionaries]</ref>.; og ''kali'' (i uttrykket for jernalderen) kan forstås som det dårligste kastet i det mystiske terningspillet, falskhet og mørke.<ref>jf. ka ali: [http://www.sanskrit-lexicon.uni-koeln.de/scans/MWScan/tamil/index.html Sanskrit and Tamil Dictionaries]</ref>.

Tilsvarende forestillinger og fire aldrere forekom i [[Midtøsten]] og i store deler av antikkens verden.<ref>Heinberg, Richard (1989): ''Memories and Visions of Paradise: Exploring the Universal Myth of a Lost Golden Age'' Los Angeles, Calif.: Tarcher. ISBN 0-87477-515-9.</ref> Det [[norrønt språk|norrøne]] ''gullaldr'' ble også brukt i ''[[Voluspå]]'' om gudenes lykkelige tid på [[Idavollen]] etter at verdensordningen var fullbrakt. Gullalderen endte da gudene gjentatte ganger forsøkte å drepe trollkvinnen [[Gullveig]], en strid som kulminerte i [[vanekrigen]].<ref>Steinsland, Gro (2005): ''Norrøn religion : myter, riter, samfunn'', Oslo: Pax forlag. ISBN 978-82-530-2607-7. s. 119ff</ref>

Tilsvarende forestillinger forekommer også i [[kristendommen]] og [[islam]], der [[Edens hage]] og [[Himmelriket]] kan betraktes som liknende lykkeland.