Redigerer Gulfeber (avsnitt)

==Historiske forsøk på behandling==
Sykdommen var fryktet blant britiske sjøfolk og [[soldat]]er som seilte på Vest-Afrika. Behandlingen de ble utsatt for, var egnet til å forverre tilstanden betraktelig, og bestod på 1700-tallet av doser med [[kvikksølv]], fortynnet [[eddik]], [[vinstein]] for å fremkalle oppkast, og [[årelating]], gjerne av 600-800 gram blod hver gang, som svekket dem ytterligere. En militærlege gav gulfeberpasientene sine [[cayennepepper]] innpakket i [[deig]], noe som gjorde tilstanden verre, siden gulfeber svekker mageslimhinnen. 

Ellers ble [[alkohol]] ansett som forebyggende, og troppene fikk derfor daglige rasjoner med [[rom (brennevin)|rom]]. Denne var ofte dårlig destillert [[smugler]]brennevin med høyt innhold av [[etanol]] og [[bly]], noe som i tillegg førte til blyforgiftning hos soldatene. [[Madeira (vin)|Madeira]] ble også tillagt [[medisin]]ske egenskaper, så [[Royal Navy]] sendte et hospitalskip for å hente forsyninger fra øyen med samme navn. Da en fransk tjenestemann slapp fri en britisk krigsfange fordi han var militærlege, forklarte han den overraskede fangen at overalt hvor han dro, ville han gjøre større skade med sine behandlinger enn om han satt fanget hos franskmennene.<ref>Adam Hochschild: ''Begrav lenkene'' (s. 310-11), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2</ref>