Redigerer Gulens geografi (avsnitt)

==Landskap og vegetasjon==
[[Fil:Parti fra Gulen.jpg|thumb|Utsyn over Sognesjøen.{{byline|John Erling Blad}}]] [[Fil:Risnefjorden.JPG|thumb|Risnefjorden]]
Landskapet i Gulen har innslag av [[kyst]], [[fjord]] og [[fjell]], og store deler av landskapet er preget av mennesker og kan betegnes som [[kulturlandskap]], et landsakap preget av jordbruksdrift, ikke minst [[husdyrhold]] og beite i utmarka. Gulen er en kommune som lenge var preget av et tradisjonelt jordbruk, en driftsform som i stor grad var basert på beiting og forhøsting i utmarka, og for kystens vedkommende at landskapet var uten skog. Viktige elementer i kystlandskapet er myrer med [[torv]] og [[lynghei]], i fjordbygdene er det gode beiter og hagemark, og i fjellet finnes både slåttemark og gamle støler.  I dag er det lite utmark som beites, og det tradisjonelle kulturlandskapet vokser mer og mer til med skog.<ref>Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 8-10.</ref>

* Vestre Gulens øygard ligger i et trebart, vintermildt kystbelte med mye myr, strandeng, beitemark, og lyng i sterkt vindutsatte strøk. Her er relativt sjeldne [[karplanter|plantearter]] som [[vestlandsvikke]], [[fagerperikum]], [[heifrytle]] og [[kristtorn]] representert. Dette er fiskerbøndenes og senere havbrukets kystsone, og her ute har dyrene kunnet beite utendørs hele året. Det var så lite skog at folket langs kysten måtte bytte til seg trevirke eller ferdighus.<ref name="Helle s32">Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 32.</ref> 
* Lengre inne i fjordene finner vi fjordkulturlandskapet med større jordbruksmarker og innslag av [[edelløvskog]] i lune daler med blant annet [[svartor]], [[selje (tre)|selje]], [[hassel]], [[rogn]] og [[hegg]] - og mye [[bregner]]. Det er noe [[eik]], og [[platanlønn]] er på frammarsj.<ref name="Helle s16">Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 16.</ref> Dette er strandsitternes område, dominert av den tredelte [[Gulafjorden]] midt i kommunen, og det gode jordbruksområdet i Brekke skolekrets ved Sognefjorden og Risnefjorden helt i nordøst. Jordbruket kastet mer av seg i fjorddalene i øst enn i kystbeltet i vest.<ref>Turid Helle: [https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf ''Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Gulen kommune''] {{Wayback|url=https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMSF/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfald/Gulen%20kulturlandskap.pdf |date=20170801153257 |df=iso }}, 1991, side 13.</ref> Derimot holdt skogen bare til selvforsyning selv i fjordstrøkene.<ref name="Helle s32" /> 
* I øst har Gulen et fjellkulturlandskap med stølsheim og [[Vanlig bjørk|bjørk]]eskog opp mot tregrensa, med slåttemyr og beitemark mellom fjellgårdene. Her finner vi sjeldne arter som [[jøkullstarr]], [[brearve]] og [[snøull]]. Til fôr har man brukt både gress og styvingstre (friske greiner av bjørk og selje) i hele kommunen.

Bart fjell dekker de største delene av kommunen, men i de bratte dalførene mot Sognefjorden fins det mye avsatt skredmateriale. Morenemateriale ligger avsatt i flere av dalførene - og på Sandøy og Mjømna ligger også store [[morene]]rygger fra 10.500 f.Kr.<ref name="Helle s16" /> Moreneområdene gir grunnlag for det beste jordbruket. I de fleste dalmunningene ut mot Sognefjorden er det avsatt mye bre- og elvemateriale som har avgitt betydelige [[grus]]-ressurser til industriell bruk. Øyene i sør har godt med [[torv]]- og myravsettinger hvor torv har vært brukt til brensel.

Vegetasjonen er sparsom, det er relativt lite skog og eng, men mer snaufjell og beitemark. Kommunen strekker seg ikke over tregrensa. Arealfordelingen er slik:
* Dyrkbar mark 4 %
* Skog 19 %
* Vann 3 %
* Annet 74 %

===Planteliv<ref>Johannes Lid og Dagny Tande Lid: ''Norsk flora'', Samlaget 2007.</ref>===
[[Fil:Armeria maritima no.JPG|thumb|[[Strandnellik]](''Armeria maritima'') <br />
Foto:Arnstein Rønning.]] [[Fil:Hymenophyllum wilsonii01.jpg|thumb|[[Hinnebregne]] ]]

Gulen har relativt surt jordsmonn, men bedre dyrkingsjord i moreneområdene inne i fjordene. Kommunen rommer både kyst-, skog- og fjellflora og har et rikt planteliv. Det vokser [[furu]] og mye [[einer]], men ikke [[gran]] her i vest. [[Løvskog]]en domineres av [[vanlig bjørk|bjørk]] helt opp i fjellet, men det er også noe [[edelløvskog]] med [[alm]], [[ask]], [[gråor]] og [[lind]], mens [[bøk]] stopper i nabokommunen Lindås i sør. Kyst- og skogsområdene har [[kristtorn]] ''(Ilex aquifolium)'' og [[vivendel]] ''(Lonicera periclymenum)''.

Vestlandskysten har mye unikt planteliv. Blant [[bregner|bregneartene]] er [[kongsbregne]] ''(Osmunda regalis)'' å finne i Solund, mens [[hinnebregne]] ''(Hymenophyllum wilsonii)'' vokser i hele Ytre Sogn. [[Kysteinstape]] ''(Pteridium aquilinum'' ssp ''aquilinum)'' er en annen ren vestnorsk art, likeså [[brunburkne]] ''(Asplenium adulterimum)'' og [[blankburkne]] ''(Asplenium adiantum-nigrum)''. Blant [[blomsterplanter]] finner vi den sørlige [[gul valmuesøster]] ''(Meconopsis cambrica)'' i Ytre Sogn og noen andre steder lengre sør på Vestlandet{{trenger referanse}}. Langs kysten finner vi også [[kystbergknapp]]''(Sedum anglicum)'', [[rosenrot]] ''(Rhodiola rosea)'' og andre bergknapper. I øygardens kystlynghei er [[klokkelyng]] ''(Erica tetralix)'' og [[purpurlyng]] ''(Erica cinerea)'', [[ramsløk]] ''(Allium ursinum)'' og [[heistarr]] ''(Carex binervis)'' utbredt. Det vokser [[strandvindel]] ''(Calystegia sepium)'' og [[østersurt]] ''(Mertensia maritima)'' langs strendene rundt Sognesjøen, men [[skjoldblad]] og [[kystblåstjerne]] vokser antakelig bare på andre sida av Sognesjøen. Vi finner derimot [[revebjelle]] ''(Digitalis purpurea)'' både i Gulen og langt innover i fjordstrøkene.

[[Kystmarikåpe]] ''(Alchemilla xanhochlora)'', [[vestlandsvikke]] ''(Vicia orobus)'', [[heiblåfjær]] ''(Polygala serpyllifolia)'', [[kusymre]] ''(Primula vulgaris)'', [[skogfredløs]] ''(Lysimachia nemorum)'', [[fagerperikum]] ''(Hypericum pulchrum)'', [[nonsblom]] ''(Anagallis arvensis)'', [[pusleblom]] ''(Anagallis minima)'', [[svartknoppurt]] ''(Centaurea nigra)'', [[storfrytle]] ''(Luzula sylvatica)'' og den sjeldne [[heifrytle]] ''(Luzula congesta)'' er alle typiske Nordsjøarter som vokser på Vestlandet og i Danmark.  [[Skottlandsøyentrøst]] ''(Euphrasia scottica)'' finner vi på Vestlandet og på britisk side av Nordsjøen.

I kulturmark og skogstrakter vokser ulike arter av [[nattfiolslekta|nattfiol]] ''(Platanthera)'', [[vårmarihånd]] ''(Orchis mascula)'' og [[skogsivaks]] ''(Scripus sylvatica)''. På jorder og innmark har ogsåden fyktede arten [[landøyda]] ''(Senecio jacobaea)'' tilhold så langt nord som til Gulen.

I 2010 ble [[Strandnellik]] (''Armeria maritima'') kåret til Gulens kommuneblomst. Den vokser langs de fleste strender i Gulen både langs kysten og innover i fjordene.