Redigerer
Gulatingsloven
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Inndeling=== Eksempler fra Robberstads oversettelse (1981). Boken er inndelt i følgende tema:<br /> I. Kristendomsbolk (kristenrett)<br /> II. Kaupebolk (kjøpslov)<br /> III. Kvende-burtgifting (giftermål)<br /> IV. Løysingslov ([[trell|trelldom]])<br /> V. Landsleigebolk (jordleie, naboforhold, sæter, jakt)<br /> VI. Arvebolk<br /> VIII. Tingbod (innkalling til ting, edsavleggelse)<br /> IX. Rettarbøter<br /> X. Kvalrett (strandet hval, hvalfangst)<br /> XI. Mannhelgebolk (mord og drap, vold, slagsmål, ærekrenkelser)<br /> XII. Tjuvebolk (tyveri)<br /> XIII. Odelsøysing<br /> XIV. Utgjerdsbolk ([[leidang]]) {{sitat|III. Kvende-burtgifting, Kap 1. (Um konekaup)<br /> Det er no dinæst at me skal vita korleis me skal kaupa konor med giftingsgåve (mund), so barn vert rettkome til arv. Då skal mannen festa kvinna med (minst) 12 øyrar, (som er) fattigmanns giftingsgåve, og ha vitne på det; og han skal ha brudesveinar, og ho brudkonor, og gjeva henne gåve um morgonen når dei har vore saman um natti, slik gåve som han lova henne i festarmålet. Då er det barn, som sidan vert født, rettkome til arv.| Robberstads oversettelse (1981)|right}} Gulatingsloven omhandler mange tema. For eksempel slo den fast at det var forbudt å lede bort vann fra [[vassdrag]] og det var forbud mot å stenge for lakseoppgang i elvene. Vassdragsreglene ble videreført i Landsloven av 1274 og ytterligere detaljert i [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687.<ref>NVE: ''Vann- ogenergi- forvaltning –glimt fra NVEs historie.'' Rapport 26/2012. </ref> Gulatingslovens avsnitt om strafferett viser direkte til hva som er troverdig øyenvitne og samtidig indirekte til livet på gården: «...om ein mann blir drepen innangjerdes og kvinna kan sjå det frå dei husa som ho har sin gang i og det korkje er horg eller haug i vegen og ho kan kjenna ein mann derifra. Det første av dei husa er sal-huset, det andre buret, det tredje stova.» Gulatingsloven beskriver tyveri fra «buret» ([[stabbur]], lager for mat og klær): «når ein mann kjem over ein annan i buret sitt, og han har laga seg bør av gods og klede, då kan han drepe den mannen som han vil.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges kulturhistorie | isbn = 8203098274 | isbn = 8203112064 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804088 | side = 89-93}} </ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon