Redigerer Guillaume-skandalen (avsnitt)

== Politiske følger ==
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F042669-0054, Bonn, Tagung SPD-Präsidium, Schmidt, Wehner.jpg|thumb|[[Helmut Schmidt]] i samtale med [[Herbert Wehner]], 8. mai 1974]]

1. mai 1974 mottok Brandt en mappe fra Genschers personlige sekretær [[Klaus Kinkel]], som Kinkel hadde fått fra sjefen for Bundeskriminalamt, [[Horst Herold]]. Mappen inneholdt protokollerte utsagn om Brandts privatliv fra etterforskningen av Guillaume. Det ble fryktet at når detaljene fra Brandts tallrike seksuelle affærer med prostituerte og hans alkoholproblemer ble kjent, ville opposisjonen bruke dem til en mediekampanje mot den allerede omstridte og av høyresiden forhatte Brandt, og dra fordel av dette i den kommende valgkampen. Herold og Nollau fryktet også at den tyske regjeringssjefen kunne bli sårbar for utpresning fra DDR. I en personlig samtale rådet Nollau [[Herbert Wehner]] til å oppfordre Brandt til å gå av.

Om aftenen den 4. mai 1974 kom det til en timelang samtale mellom Brandt og Wehner i forbindelse med et rutinemessig møte mellom SPD og fagforeningsfolk i Bad Münstereifel. Trolig fordi Wehner ikke oppfordret ham til å bli sittende, besluttet Brandt seg for å gå av.

Det er også trolig at sentrale personer i SPD, spesielt Wehner, mente at Brandt ikke kunne beholdes på grunn av sine helseproblemer (depresjoner og alkoholisme). Flere i partiet mente at partiet hadde bedre sjanser med en ubelastet kandidat i neste valgkamp. Wehner sa at han under tvil ville «la seg rive i filler» for Brandt dersom han besluttet seg for å stå løpet ut. Brandt tolket dette slik at han ikke hadde den nødvendige støtten fra Wehner, Schmidt og andre.

Utslagsgivende ble kanskje Brandts kone [[Rut Brandt]], som om morgenen sa at noen måtte ta ansvaret.

Om morgenen 5. mai 1974 gjorde Brandt sin avgang kjent overfor ledende SPD-politikere i Bad Münstereifel. Han skrev for hånd et brev hvor han erklærte at han trakk seg, og daterte brevet til neste dag, 6. mai. Han overleverte brevet til sjefen for Kanzleramt kl 23:35, og denne overleverte brevet så til president [[Gustav Heinemann]]. Brandt tok dermed på seg det politiske ansvaret for beslutningen om ikke å straks arrestere Guillaume.

7. mai 1974 ved midnatt ble Brandts avgang gjort kjent i [[Norddeutscher Rundfunk|nordtysk kringkasting]]. Nyhetssendingene viste en scene som kom til å bli meget kjent: Herbert Wehner legger en stor blomsterbukett på Willy Brandts tomme plass i [[Forbundsdagen]] og en gråtende Egon Bahr begraver ansiktet i hendene.

Stasis spionasjesjef [[Markus Wolf]] hevdet senere at Brandts avgang aldri hadde vært Stasis mål, og ble betraktet av Stasi som en stor tabbe.

Wehner skal ha gitt [[Helmut Schmidt]] beskjed om å overta som kansler med ordene «Helmut, Du musst das jetzt machen». 16. mai 1974 ble Schmidt valgt til ny kansler. Brandt fortsatte som partiformann, noe Schmidt kalte en stor feil og grunnen til at han hadde vanskelig for å få igjennom egen politikk.