Redigerer Gudbrandsdalen (avsnitt)

===Elver og vannskiller===
{{se også|Gudbrandsdalslågen}}
På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Alle de vesentlige elvene på Østlandet samles i Lågen/[[Glomma]] (som flyter sammen ved [[Nes på Romerike]]) og i [[Drammenselva]]. Vannskillet i sør går mellom Mjøsa og [[Randsfjorden]]; lengre nord vannskillet ved [[Langsua]], [[Bitihorn]] og [[Eidsbugarden]] slik at [[Bygdin]] og [[Vinstre]] drenerer til Lågen. Nord for Bygdin går vannskillet gjennom Jotunheimen (med blant annet [[Høgvagltindane]] og [[Storebjørn]]), [[Sognefjellet]], [[Strynefjellet]], [[Dalsnibba]] og gjennom Tafjordfjella/Reinheimen langs grense mot [[Fjord]] og [[Rauma]] kommuner. [[Glommavassdraget]] med Lågen og sideelver er landets største nedbørsfelt.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}<ref>https://atlas.nve.no/ 25. juni 2023</ref>.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref>

De relativt bratte elvene på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[agnordal]]er med en unaturlig vinkel på hoveddalføret. Dette er synlig blant annet i [[Rauma]]s og [[Aura (Nesset)|Auras]] øvre løp der nedbørsfelt har blitt overtatt fra Gudbrandsdalslågen som har fått tilsvarende mindre vannføring.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Per | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvartærgeologi | isbn = 8252921078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017 | side = }} </ref>  Gudbrandsdalslågen og Rauma har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65&nbsp;km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500&nbsp;km til havet.<ref name="Wold" /> Regnet etter Lågens nedbørsfelt er dalens vestligste punkt nær [[Dalsnibba]] om lag 6 km i luftlinje fra [[Geirangerfjorden]].<ref name="Cappelens3" />