Redigerer Guam (avsnitt)

=== Spansk koloni ===
[[Fil:War_in_the_Pacific_National_Historical_Park.jpg|thumb|"War in the Pacific National Historical Park" i [[Hagåtña]].]]
Guam ble kolonisert av Spania i 1668 og fungerte som en viktig havn for [[manilagallionen]] og andre europeere som seilte over Stillehavet <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 41-42.</ref>.
For å beskytte havneområdene ble det bygget flere spanske fort langs kysten, deriblant Fort Nuestra Señora de la Soledad i [[Umatac]], som ligger der den dag i dag. Den spanske jesuitten [[Diego Luis de San Vitores]] etablerte den første romersk-katolske kirken den 15. juni 1668. Øya ble administrert av Spania, som en del av det større [[Spanske Øst-India]]. Det utbrøt krig mellom den spanske kolonimakten og lokale chamorroer den 23. juli 1670, som varte til juli 1695. Denne krigen, i tillegg til to tyfoner i år 1671 og igjen i 1693, førte til at den lokale chamorro-befolkningen gikk fra mer enn {{formatnum:50000}} til færre enn {{formatnum:5000}} <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 86.</ref>.
Da presten Santivores ble drept av den lokale høvdingen [[Mata'pang]], satte den spanske kapteinen [[Juan de Santiago]] i verk tortur og undertrykkelse av de få gjenværende stammene <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 68-74.</ref>. Dette eskalerte med kaptein Damian de Esplana i 1674, som brente ned bygdene Chochogo, Pepura, Tumon, Sidia-Aty, Sagua, Nagan og Ninca <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 74-75.</ref>.
Da kaptein [[Jose de Quiroga]] kom til øya i år 1680, henrettet han samtlige høvdinger, inkludert Mata'pang, Hirao og Aguarin. Chamorroer ble tvangsflyttet til bygdene Jinapsan, Umatac, Pago, Agat og Inarajan, der de fikk opplæring av den romersk-katolske kirke <ref>Carano, P., and Sanchez, P.C., 1964, A Complete History of Guam, Tokyo: Charles e. Tuttle Compan. Side 77-78.</ref>.