Redigerer Gruvedrift (avsnitt)

==Norsk gruvedrift==
:''Se utdypende artikkel'': [[Norsk bergindustrihistorie]]
[[Fil:Bergverksmuseet.JPG|miniatyr|Fra [[Norsk Bergverksmuseum]], Kongsberg]]
I [[Norge]] har det vært drevet gruvedrift etter blant annet [[jernmalm]], [[kobolt]]malm, [[kobberkis]], [[svovelkis]], [[sinkblende]], [[bly]], [[sølv]], [[molybden]] og [[gull]]. Under den nordiske [[Bronsealderen i Norge|bronsealderen]], 1300–700 f.Kr, var det gruver ved Hunn ved [[Fredrikstad]]. Det er funnet rester etter bergverk fra 1300-tallet ved [[Kopperå]], [[Meråker]]. Dette tror man kan ha vært Norges første [[bergverk]]. I Meråker har det blitt funnet spor etter det man antar er Norges eldste bergverk for utvinning av kobber, datert til 1300-tallet. Da gruvedrift ble viktig næringsvei for Norge på 1600-tallet, ble kapital og fagfolk hentet fra Tyskland. Gradvis ble det bygget opp norsk kompetanse, og i 1757 ble [[Bergseminaret]] på [[Kongsberg]] opprettet som ett av de første i [[Europa]]. Det var den første høyere læreanstalt i Norge. [[Bergstad|Bergsteder]] vokste opp rundt gruvedriften. Helt frem til 1960-årene hadde Norge en betydelig gruveindustri. I dag drives det gruvedrift flere steder i Norge på ressurser som pukk, forskjellige malmer og industrimineraler. I flere sammenhenger regnes også [[teglverk]] inn i samme industrigren som [[bergverk]] og [[stenindustri]].

Bergindustrien i Norge var sterkt preget av alle tyske fagfolkene som kom til landet, det kom også fagfolk fra Storbritannia og andre land men de var ikke på langt nær så mange. At det var tyskere som ledet gruvedriften har satt sine tydelige spor innen norske betegnelser på verktøy og faguttrykk. Og også på stedsnavn og bygninger der det var gruvedrift som på [[Kongsberg]] og [[Røros]].

Flere gruver i Norge er blitt åpnet for [[Turisme|turister]], noen eksempler er [[Blaafarveværket]], [[Kongsberg Sølvverk]], [[Folldal Gruver|Folldal gruver]], [[Sulitjelma]], [[Olavsgruva]] og [[Rørosmuseet|Smeltehytta]] på Røros. [[Røros bergstad og Circumferensen|Røros bergstad]] er også på [[UNESCO]] sin [[Verdensarven|verdensarvliste]].