Redigerer Gro Harlem Brundtland (avsnitt)

== Statsminister og partileder ==
Hun var Norges første kvinnelige [[Liste over Norges statsministre|statsminister]] i februar–oktober 1981. Hun fratrådte ministerposten da [[Arbeiderpartiet]] tapte valget i 1981 – og mistet flertallet de hadde hatt sammen med SV siden 1973 – men overtok allikevel partiledervervet i Arbeiderpartiet i april 1981, til tross for at Odvar Nordli pekte på [[Rolf Hansen (politiker)|Rolf Hansen]] som sin etterfølger. I valget 1985 økte hun Arbeiderpartiets oppslutning fra 37 % til 41 %, men tapte valget da de borgerlige partiene dannet samlingsregjering. Hun var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe [[1981]]–[[1986]] og [[1989]]–[[1990]]. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål («[[Brundtlandkommisjonen]]») 1984–1987. Brundtland var dessuten formann i utenrikskomiteen i Stortinget 1980–1981 og 1989–1990. Hun ble ikke statsminister igjen før i mai 1986, da regjeringen Willoch stilte kabinettsspørsmål over økning av bensinavgiften. Arbeiderpartiet stemte sammen med Fremskrittspartiet mot denne økningen, og følgelig gikk Willoch av og Brundtland dannet regjering som satt til valgnederlaget i oktober 1989. 

I denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Det skyldes blant annet en lav oljepris som gav lave investeringer i oljesektoren, og en høy rente. Regjeringen skrev ned kroneverdien med 12 % og innstrammingstiltakene hadde som uønsket resultat at antallet arbeidsledige økte. Problemene ballet på seg i Brundtlands regjeringstid, og hun ledet Arbeiderpartiet til nok et valgnederlag ved stortingsvalget i 1989, da Arbeiderpartiet gikk sterkt tilbake og endte på 34,3 %. [[Jan P. Syse]] tok over som leder for en borgerlig samlingsregjering. Denne varte til EF-saken ble for dominerende, og Brundtland overtok som statsminister igjen uten å vinne et stortingsvalg, i november 1990. Hun gikk av som statsminister 25. oktober 1996, da hun ble etterfulgt av [[Thorbjørn Jagland]]. Hun trakk seg som leder av Arbeiderpartiet i 1992, i etterkant av at hennes yngste sønn begikk selvmord.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/gro-harlem-brundtland/id463420/|tittel=Gro Harlem Brundtland|besøksdato=2017-09-18|dato=2013-12-27|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

=== EU-saken ===
Under [[folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU 1994]] var Brundtland statsminister og arbeidet for norsk medlemskap. Hun kunngjorde at [[Thorvald Stoltenberg]] ville bli Norges eventuelle [[EU-kommissær]]. Forrige gang Norge stemte om EU var i [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|1972]], og [[Trygve Bratteli]] trakk seg som statsminister som konsekvens av resultatet. Brundtland valgte å bli sittende som statsminister til tross for nederlaget. 

=== Selvbestemt abort ===
Brundtland var aktivt i debatten om [[selvbestemt abort]]. Hun arbeidet tidligere som lege, og satt blant annet i [[Abortnemnd|abortnemd]]. Hun var med på å skape politisk endring på feltet. Retten til selvbestemt abort var en av hennes viktigste kampsaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3423654881|tittel=Gro refser Erna i abortsaken|besøksdato=2022-05-17|dato=2019-04-06|fornavn=Heidi Schei|etternavn=Lilleås|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>