Redigerer Gris (avsnitt)

== Grisens betydning ==
Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i så vel [[kunst]] som adelig [[heraldikk]]. [[Galtung]]-slekten tok navn etter galten, hanngrisen. Grisen brukes som et [[symbol]] på godt og vondt. Et begrep som «svindyrt» indikerer at noe er overpriset, «rådyrt». Samtidig indikerer det at grisen må ha vært verdifull. «Din gris» gir [[assosiasjon]]er til noe urent og skittent, enda grisen naturlig hører hjemme ved elvebredder i skoglandskap, der den kan rote etter røtter og knoller, og kjøle seg ned med hyppige bad. «Griseflaks» og «svinehell» er uttrykk med opprinnelse i [[tysk]] ''Schwein haben'' (bokstavelig talt «å ha svin») når noen i [[middelalderen]] tapte en konkurranse og da fikk en gris som trøstepremie. Den som fikk grisen, fikk dermed en ufortjent premiering, og var for så vidt heldig likevel.<ref>https://naob.no/ordbok/svinehell</ref> Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin [[Kinesisk kalender|kalender]]. På norsk har man uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss.

[[Tabu]]et mot grisehold går igjen hos gjeter[[nomade]]ne i det enorme området fra [[Nord-Afrika]] til [[Sentral-Asia]]. I [[Mesopotamia]] er det funnet leirfigurer av tamgriser tilbake fra [[steinalderen]] på 4000-tallet fvt. Om lag 30 % av dyreknoklene fra Tell Asmar (2800–2700 fvt.) kom fra griser. Under de første [[sumer]]iske [[dynasti]]ene fantes det spesielle griserøktere og griseslaktere. Men etter 2400 fvt. forsvant svinekjøtt fra kostholdet, trolig fordi avlingene ble for knappe til å fø opp griser. Den vedvarende vanningen av kornåkrene fikk [[grunnvann]]et til å stige, så [[salt]]ene kom opp til jordoverflaten og gjorde enorme jordbruksområder uegnet til [[hvete]]. I stedet sådde man [[bygg (korn)|bygg]], som er mer hardført, men befolkningen trakk nordover mot [[Babylon]] under Sumers påfølgende kollaps. Omkring 2000 fvt. begynte egypterne å identifisere grisen med [[Set]], [[ondskap]]ens gud. Ifølge [[Herodot]] utgjorde egyptiske griserøktere en egen [[kaste]], så foraktet i befolkningen at de ble nektet adgang til [[tempel|templene]]. Griser ble likevel regnet som nyttige, ettersom de trampet [[såkorn]]et ned i den fruktbare jorden på [[elveslette]]ne langs [[Nilen]]. Kjøtt av gris ble derfor spist i Egypt frem til den muslimske erobringen.<ref>Marvin Harris: ''Kannibaler og konger'' (s. 155–156)</ref>