Redigerer
Gris
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Grisens betydning == Knapt noe dyr på kloden har etterlatt seg et slikt vell av ord og uttrykk som grisen, og paradoksalt nok er de fleste kontroversielle. På den ene siden finner man en flom av respekt, på den andre det motsatte. Grisen figurerer i så vel [[kunst]] som adelig [[heraldikk]]. [[Galtung]]-slekten tok navn etter galten, hanngrisen. Grisen brukes som et [[symbol]] på godt og vondt. Et begrep som «svindyrt» indikerer at noe er overpriset, «rådyrt». Samtidig indikerer det at grisen må ha vært verdifull. «Din gris» gir [[assosiasjon]]er til noe urent og skittent, enda grisen naturlig hører hjemme ved elvebredder i skoglandskap, der den kan rote etter røtter og knoller, og kjøle seg ned med hyppige bad. «Griseflaks» og «svinehell» er uttrykk med opprinnelse i [[tysk]] ''Schwein haben'' (bokstavelig talt «å ha svin») når noen i [[middelalderen]] tapte en konkurranse og da fikk en gris som trøstepremie. Den som fikk grisen, fikk dermed en ufortjent premiering, og var for så vidt heldig likevel.<ref>https://naob.no/ordbok/svinehell</ref> Dette og en rekke andre slike uttrykk er en klar indikasjon på at grisen har vært svært betydningsfull for mennesket gjennom lang tid. I Kina har man sågar valgt å hedre grisen i sin [[Kinesisk kalender|kalender]]. På norsk har man uttrykket «kjælegris» som understreker at grisen alltid har vært noe mer enn mat for oss. [[Tabu]]et mot grisehold går igjen hos gjeter[[nomade]]ne i det enorme området fra [[Nord-Afrika]] til [[Sentral-Asia]]. I [[Mesopotamia]] er det funnet leirfigurer av tamgriser tilbake fra [[steinalderen]] på 4000-tallet fvt. Om lag 30 % av dyreknoklene fra Tell Asmar (2800–2700 fvt.) kom fra griser. Under de første [[sumer]]iske [[dynasti]]ene fantes det spesielle griserøktere og griseslaktere. Men etter 2400 fvt. forsvant svinekjøtt fra kostholdet, trolig fordi avlingene ble for knappe til å fø opp griser. Den vedvarende vanningen av kornåkrene fikk [[grunnvann]]et til å stige, så [[salt]]ene kom opp til jordoverflaten og gjorde enorme jordbruksområder uegnet til [[hvete]]. I stedet sådde man [[bygg (korn)|bygg]], som er mer hardført, men befolkningen trakk nordover mot [[Babylon]] under Sumers påfølgende kollaps. Omkring 2000 fvt. begynte egypterne å identifisere grisen med [[Set]], [[ondskap]]ens gud. Ifølge [[Herodot]] utgjorde egyptiske griserøktere en egen [[kaste]], så foraktet i befolkningen at de ble nektet adgang til [[tempel|templene]]. Griser ble likevel regnet som nyttige, ettersom de trampet [[såkorn]]et ned i den fruktbare jorden på [[elveslette]]ne langs [[Nilen]]. Kjøtt av gris ble derfor spist i Egypt frem til den muslimske erobringen.<ref>Marvin Harris: ''Kannibaler og konger'' (s. 155–156)</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon