Redigerer Grip fyr (avsnitt)

=== Byggingen av fyret ===
[[Fil:Grip Lighthouse Architectural drawing.png|mini|Arkitektens tegning av Grip fyr.]]

Arbeidet begynte på vårparten 1885 med anlegging av en kai av tømmer og med kraner. Uhellet var ute den 17. august, med uvær og høy sjø; dermed ble kaien slått bort, og dessuten ble sement og byggematerialer som stod på skjæret vasket bort. Da arbeidet startet i mai neste år, gikk det bedre, og denne gangen hadde en planlagt et provisorisk tilfluktsrom av støpejernsringene til fyrtårnet. Til tak ble det brukt tømmer og plank. Denne brakken tålte vinterstormene den påfølgende vinteren, og dermed kunne arbeidet fortsette som planlagt den tredje sesongen.<ref name="OAO60-62" /> Arbeidet ble utført av et byggelag fra [[Dalsfjord]] på Sunnmøre, ei bygd som spesialiserte seg på fyrbygging og fyrvedlikehold. De fleste av arbeiderne kom fra [[Hareid]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nerbøvik, Jostein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Volda-soga 1800–1945 | isbn = 8299408024 | utgivelsessted = Volda | forlag = Volda kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090108160#251 | side = 248 }}</ref>

Midtsommers 1887 ble den store tårnfoten ferdig bygget. Denne bestod av 1300 kubbikmeter stein og betong. Steinblokkene ble tatt ut fra selve skjæret og hugget til. Videre ble det skrudd sammen plater av støpejern som dannet ringer. Hver ring ble heist opp og skrudd fast oppå hverandre. Til sammen ble det benyttet elleve ringer med en samlet vekt på 140 tonn. Jernringene ble fremstilt ved [[Karljohansvern]], det samme gjorde også selve ''lyktehuset''. Tykkelsen på jernringene var hele 5 centimeter i den nederste delen av tårnet. Selve ''fyrapparatet'' og [[Fresnel-linse|linsene]] kom fra Paris. Fyret ble tent første gang [[15. oktober]] [[1888]] av fyrvokter Richard A. Koch.<ref name="OAO60-62" />

Tårn av støpejern ble sett på som enkle å sette opp, meget holdbare og billige å vedlikeholde. De måtte imidlertid ikke utsettes for større påkjenninger av havbølger. Derfor er fyret på steder som Grip, [[Kya fyr|Kya]] og [[Gjæslingan fyr|Gjæslingan]] satt opp på en solid sokkel av betong eller steinblokker. Disse tre fyrene har trolig den hardeste påkjenningen når det gjelder bølger i Norge. På Grip er det i tillegg til selve fyret også et hvelvet naust av betong.<ref name="Rode">{{ Kilde bok | forfatter = Rode, C.F. | utgivelsesår = 1941 | tittel = Norges fyrvesen: fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Steenske forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042338001 | side = 140, 154}}</ref>