Redigerer Grindverk (avsnitt)

== Geografisk utbredelse ==
Grindbygg har særlig vært vanlig på Vestlandet sør for [[Romsdalsfjorden]]. På Voss og i deler av Indre Sogn har det vært vanlig med laftede (ikke grindbygde løer). På Evanger og i Granvin tok grindverk i løebygg over for laft på 1800-tallet.<ref name=":2" /> 

Fra og med [[Nordmøre]] og nordover kysten har [[stavline]]hus og [[skjelterverk]]shus, som ligner på grindbygg og på [[stavkirke]]nes konstruksjon, vært vanlig.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge: NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98 | isbn = 8242610495 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side = }} </ref>

På [[Nordmøre]] har trøndersk/nordnorsk [[stavline]]konstruksjon dominert, mens på [[Sunnmøre]] har vestnorsk grindverk dominert. Grindverk har vært vanligere på sørsiden av Romsdalsfjorden enn på nordsiden, og vanligere i ytre strøk (som [[Fræna]]) enn indre strøk. For eksempel i Eresfjord, [[Måndalen]] og Innfjorden (indre strøk) ble en del naust oppført i laftet tømmer. Tilgangen på skog og tømmer har trolig vært medvirkende i valg mellom laft og grindverk. Nord for Romsdalsfjorden har såkalte [[bukkehus]], en variant av vestlandsk grindverk, vært brukt.<ref name=":1">Sylthe, Christ Allan: Tendenser i romsdalsk byggeskikk. ''Romsdalsmuseet Årbok 1999'', Romsdalsmuseet, Molde 1999, s. 42.</ref>