Redigerer Grimstad Gartneri (avsnitt)

===Mons Fuhr overtar===
[[Mons Sjursen Fuhr]] fra [[Luster]] i Sogn, som var elev ved skolen, så muligheter for fortsatt drift av gartneriet, og ved låneopptak kjøpte han lagerbeholdningen av planter og firmanavnet og overtok leieforholdet til eiendommen med bygninger. Overtakelsen fant sted 1. oktober 1895, og det dyrkede arealet var da utvidet til 34 dekar. 

Driften startet forsiktig med leveranser av blomster til utplanting, samt binding av buketter og kranser. I starten hadde bedriften ansatt to gutter med samlet årslønn på kr. 1 000,-  Det var imidlertid frøene som var Fuhrs største interesse, og det var denne virksomheten som først ble utvidet, ved egen produksjon og innkjøp (mest fra Danmark) for videresalg. I starten ble det særlig satset på kålrotfrø. Prisen var den gang svært høy på slikt frø (ca. kr. 10,- pr. kilo). Snart engasjerte også bedriften kontraktdyrkere av frø, i starten i distriktet, senere også i Vest-Agder, Rogaland og andre steder i landet. Det ble også inngått kontrakt med frøavlere i utlandet.  I 1902 var virksomheten økt til seks fast ansatte + sesongarbeidere. Frukttrær, bærbusker og frø ble levert over hele Sørlandet. Frøavlen utviklet seg videre, og det ble i tillegg til kålrot egetprodusert [[stamfrø]] av gulrot, sukkererter, bete, timian, salvie, hodekål, spisskål, pastinak, bønner, nepe, redikk, spinat m.fl. I tillegg ble det laget blomsterfrø av stemorsblomster, tusenfryd, forglemmegei, nemesia, iberis, helichrysum, kornblomst og ringblomst. Frøene ble kontrollert for spiringsprosent og avling på egne prøvefelt. Det ble utgitt en egen frøkatalog i lommeformat (Grimstadkatalogen). 

I 1906 ble eiendommen frikjøpt, noe som ble starten på en svært aktiv tid. Frøavlen og frøhandelen hadde da utviklet seg slik at et «frørenseri» var påkrevd. I 1907 ble det oppført et bygg som inneholdt frørenseri og kjellerplass til 30 000 liter vin. Avfallet fra frørensingen ble nyttiggjort som "grøpp" til husdyrfor. I 1908 ble det bygget en «grøppkvern» og i 1909 en «sammaltkvern» og «grovsikt». I 1910 ble det oppført en kornmølle, og frørenseriet ble flyttet til denne bygningen. Denne bygningen brant imidlertid ned i 1919. Frørenseriet ble straks gjenoppbygget, mens møllen ble først gjenreist i 1925 (det var på den tid 2 andre store møller i distriktet).

[[Fil:Grimstad-Gartneri-kart-1920.jpg|thumb|Grimstad Gartneri 1920.]]
Videre ble det bygget flere drivhus, og arbeiderboliger. Frøavdelingen fikk eget trykkeri, og det ble opprettet sagbruk, kassefabrikk og bødkerverksted. En nærliggende møbelfabrikk ble innkjøpt og omgjort til husdyrbruk for svin, høns og hester. 

====Vinproduksjonen====
Et par dager etter overtakelsen i 1895 giftet Fuhr seg med Juliane Marie ("Julla") Johnsen fra [[Stavanger]].  Juliane delte sin manns interesser for havebruk, og ville gjerne også gjøre egne forsøk. Hun startet derfor forsøk med legging av rabarbervin, og i [[1900]] var den første vinen, 300 flasker, klar for salg. Salget var vellykket, og de neste årene økte produksjonen med ca. 100% årlig. Grimstad garneri ble snart landets desidert største produsent av vin, og Grimstad ble kalt «Norges vinby».

Vinproduksjonen startet på loftet i hovedbygningen i 1897 i 30 liters [[Vinanker|ankere]]. Den første vinen var en blandet fruktvin.  Etter 3 års lagring var vinen klar for salg hos lokale kjøpmenn. Salget gikk bra, og snart ble det behov for større lagerplass, og kjelleren under tingstuen ble utgravet, med plass til 6-7, senere 12 000 liter vin på små eikefat à  300 liter. Fra 1901 ble utelukkende rabarber brukt som fruktråstoff, og vinen ble solgt over hele Sørlandet («Fuhrs Rabarber-vin»). Allerede i 1907 måtte det bygges ny kjeller som rommet 30 000 liter, og året etter måtte denne utvides til plass for  90 000 liter. I 1914 ble det så bygget enda en ny vinkjeller, 10 meter bred og 40 meter lang. Denne ble også snart for liten (Under 1. verdenskrig var det problemer med import av vin, og stor etterspørsel etter norskprodusert vin), og i 1922 ble en ny stor betongbygning oppført (visstnok datidens største betongbygning) i  6 etasjer a 800m² (20m x 40m), med sentraloppvarming, heiser og med moderne maskiner. I 1926 ble det startet produksjon av [[Vermouth]], ved tilsetning av en spesiell urteblanding. I 1930 kom Fuhr's hete fruktvin, som var så sterk som det den gang var mulig å få den (15-16%). I 1933 ble så «FUHR's Ekstra» lansert, som var en hetvin med 19% alkoholstyrke. Dette var en direkte konkurrent til spansk «madeira» og portugisisk «portvin», men da det ikke var tillatt å tilsette sprit til vinen, ble alkoholstyrken oppnådd ved en egen oppfunnet separator, som fjernet vann fra vinen.

====Vinlaboratoriet====
[[File:Grimstad 31.JPG|thumb|Fuhrs produksjonslokaler i 2015.]]
I 1933 ble landets første vinlaboratorium etablert i øverste etasje av vinkjelleren. Laboratoriets bestyrer, næringsmiddelkjemiker  K.G. Puntervold, var utdannet ved [[NTH]] i Trondheim. (Han startet forøvrig i 1951 en egen bedrift med fremstilling av ''Kargus'' vingjær og ''Dux'' vinenzym). Laboratoriets oppgave var å videreforedle stedets særegne vingjær, samt jevnlig prøvetaking av vinen i samtlige vinankere.

====Sjur Fuhr's inntreden og produksjon av eplemost====
I 1932 tiltrådte Fuhrs sønn Sjur Fuhr firmaet, etter å ha gjennomgått vinskolen i [[Geisenheim]] am Rhein, deretter vinskolen i [[Montpellier]], og studert [[vinavl]] i ulike land i Europa. I 1935 ble han sjef for vinavdelingen.

Ved 50-årsjubileet i 1935 hadde bedriften 65 fast ansatte funksjonærer og arbeidere. I sesongen ble det leiet inn betydelig ekstrahjelp. Prislisten på frø, som også inneholdt dyrkingstips, var på 64 kvartsider og ble utgitt i 25 000 eksemplarer. 

I 1936 startet produksjonen av eplesaft (Fuhrs eplemost) ved «leiepressing» av epler; det vil si at bedriften tok imot epler fra bønder og haveeiere fra hele Sørlandet, som, ved å levere et antall kilo epler for pressing, kunne kjøpe tilbake ferdig eplesaft tilsvarende leveransen av epler (1,25kg epler pr. 0,7l eplemost) til redusert pris (ca. 40% rabatt). Kjøperne kunne også levere 0,7 liters glassflasker med skrukork. Dette opplegget ble nærmest umiddelbart en suksess, og førte til en hektisk høstsesong ved bedriften helt frem til bedriftens nedleggelse. I 2001 ble hele konseptet (inkludert merkenavnet) overtatt av K.G. Puntervold A/S, og Fuhrs Eplemost er stadig for salg i dagligvareforretninger over store deler av landet.