Redigerer Grimkjell (avsnitt)

== Kristningen av Norge ==
[[Fil:Tingsteinen ved Moster Amfi.jpg|miniatyr|Tingsteinen ved Moster Amfi. Utenfor amfiet står tre minnesmerker, avduket av [[Olav 5|kong Olav]] i 1979, som framstiller Olav Tryggvasson, biskop Grimkjell og Olav den hellige.]]
{{utdypende artikkel|Mostratinget}}
Grimkjell hadde en viktig rolle i [[kristningen av Norge]] og organiseringen av den tidlige kirke i Norge. Sammen med kong Olav skal han etter Snorre Sturlasson ha utformet [[kristenretten]] på [[Mostratinget]] i [[1024]] på [[Moster (øy)|Moster]].{{tr}} 

[[Olav den hellige]] regnes som den som fikk innført den [[katolske kirke]]ns lære som statsreligion i [[Norge]]. Om lag [[1023]] ble det avholdt et kirkemøte på [[Mosterhamn|Moster]], der kristenretten ble vedtatt. Vedtaket knyttet kirken til kongen, som en statskirke. Loven ble imidlertid ikke gjeldende før den ble vedtatt på tingene rundt i landet. Nøyaktig når de ulike tingene vedtok loven vet vi ikke. Vi ser også at vedtakene avvek en del fra landsdel til landsdel. Loven slik den ble vedtatt på Gulating begynte slik: «Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.» Atter andre viser til at de bevarte skaldekvadene ikke forteller at Olav gjorde noen innsats for kristendommen i det hele tatt. Videre at Olav og Grimkjell mest sannsynlig ikke innførte nye kirkelige lover til Norge, men at lovene ble tilskrevet Olav på et senere tidspunkt.<ref>Lund, Niels (1995): «Skandinavia, c.. 700–1066» i: McKitterick, Rosamond, red.: '' The New Cambridge Medieval History''. Cambridge University Press,</ref>.

Mostratinget var et [[Ting (forsamling)|ting]]møte som ble holdt ved [[Moster gamle kirke|Moster kirke]], på [[Mosterhamn|Moster]] på [[Bømlo]] i [[1024]]. Mostratinget er nevnt i de eldste norske lovtekstene, blant annet fire ganger i [[Gulatingsloven]] og i [[Frostatingsloven]]. Det er imidlertid ikke nevnt i sagalitteraturen.<ref>Birkeli (1995) s.166)</ref> Det eneste Snorre sier om Moster er at [[Håkon den gode]]s mor, [[Tora Mosterstong]], kom herfra og at [[Olav Tryggvason]] gjorde landfall og feiret [[messe]] her da han kom tilbake til Norge.<ref>Harald Hårfagres saga 38. Olav Tryggvassons saga. 47</ref> I [[Ågrip]] heter det at Olav Tryggvasson «heldt det første tinget om kristendomsbodet på Moster i Hordaland».<ref>Fidjestøl (1973) s.41</ref>. Det kan være at han blander sammen møtet Olav Haraldsson kalte sammen i 1020-årene med Olav Tryggvassons tidligere opphold.<ref>Birkeli (1995) s.166</ref> [[Den legendariske saga om Olav den hellige]] nevner at Olav «gav etter råd frå Grimkjell gods til dei kyrkjene Olav Tryggvasson hadde reist»,<ref>Flokenenes (2000) kap 29, s.37</ref> og et annet sted at Olav gjorde «med råd frå dei klokaste mennene sine dei lovane som har vorte haldne sidan.»<ref>Flokesnes (2000) kap. 46, s. 52</ref>

Det har vært forskjellige tolkninger blant historikere om Mostratingets karakter, både om det er å regne som et regionalt ting (forberedende til Gulating) eller et nasjonalt «riksmøte», og om det er var et rent kirkemøte eller et lovgivende ting hvor bøndene spilte en viktig rolle.<ref>Robberstad (1974) ss.5-8 og Birkeli (1995) s.165-166 går gjennom forskningshistorien, se ellers blant annet Johnsen (1945) s.128, Keyser (1856) ss 9f,</ref> Birkeli konkluderer med at det er et rådslagningsmøte mellom kirke og konge møte etter angelsaksisk mønster, med rent kirkelige drøftelser,<ref name="Birkeli 1995 s.170">Birkeli (1995) s.170</ref> og trekker i likhet med Robberstad paralleller til [[Witenagemot]].<ref>Birkeli (1995) s.167. Robberstad (1974) s.25</ref>  Krag kaller Mostratinget det første kirkemøtet i Norges historie.<ref name=Krag09NBL />

Snorre skriver at Olav satte [[kristenretten]] «med råd og hjelp fra Grimkjell og de andre prestene... ...Til slutt samtykte bøndene i lovene kongen satte.»<ref>Olav den helliges saga. 58</ref> Birkeli mener lovteksten ble utformet av på Mostratinget «under kongens forsete, men under Grimkjells saklige ledelse»<ref name="Birkeli 1995 s.170"/> som et forslag som så kunne forelegges bøndene på [[Lagtinget|lagtingene]].<ref>Birkeli (1995) s.167</ref> [[Knut Helle]] kaller Mostratinget «et viktig forberedende møte»<ref>Helle (1995) s.42</ref>, men at bestemmelsene herfra «fikk endelig lovskraft gjennom såkalte «lovtak», dvs. vedtak på lagtingene rundt i landet.» Helle mener måten kongen regulerer kristendom og kirkelige forhold «minner slående» om tidligere engelsk praksis.<ref name="Helle 1995 s.51">Helle (1995) s.51</ref> Helle er klar på at kongen er den ledende, men at Grimkjell som kongens biskop åpenbart var best i stand til å formulere de konkrete rettsreglene som nå ble kunngjort for første gang.<ref name="Helle 1995 s.51"/>

Alle de fire norske kristenrettene, i [[Gulatingsloven]], [[Frostatingsloven]], [[Eidsivatingsloven]] og [[Borgartingsloven]], synes å Olavs/Grimkjells kristenrett som opphav.<ref>Robberstad (1974) s.9, Fosnes (2005)</ref> Taranger argumenterte for at de norske kristenrettene har angelsaksisk opphav, og har i nyere tid fått støtte i dette av Helle.<ref>Fosnes viser til Taranger (1890) og Knut Helle (2001) ''Gulatinget og gulatingsloven''. (Se også Helle (1995)s41f) Fosnes legger til at dette er problematisert i forhold til de østnorske kristenrettene, med henvisning til Torgeir Landro (2005) ''Dei eldste norske kristenrettane: Innhald og opphav''.</ref>

Grimkjell nevnes fire ganger i [[Gulatingsloven]], men henvisning til hva Olav og han fastsatte på Mostratinget:
{{sitat|Det er no dinæst slik at me skal halde uppe alle dei kyrkjor og den kristendom som Olav heilage og Grimkel biskop fastsette på Mostratinget.|Gulatingsloven kap. 10<ref>Robberstad (1952) s.23</ref>}}
{{sitat|Det er no dinæst at biskopen vår skal råde over kyrkjone, so som Olav heilage lova Grimkel biskop på Mostratinget og som me sidan vart smade om det. Biskopen vår skal no setja prestar til alle kyrkjor, og det slike som han veit kan gjera gudtenesta rett for folk...  ...Me skal gje prestane slik levemåte som Olav heilage og Grimkel etla til på Mostratinget.|Gulatingsloven kap. 15<ref>Robberstad (1952) s.26</ref>}}
{{sitat|No er dei dagane som Olav Heilage og Grimkel biskop fastsette på Mostratinget og baud faste og nonhelg fyre, dei skal haldast heilage samleis som sundagane.|Gulatingsloven kap. 17<ref>Robberstad (1952) s.28</ref>}}

Mostratinget er også nevnt i Frostatingsloven:
{{sitat|Ingen skal ta seg kone av sin ætt annerledes enn biskopen ga tillatelse til på Mostertinget og alle siden ble forlikt om|Frostatingsloven III, 1<ref>Norges Gamle Love inntil 1387. Ed. R.Keyser og P.A.Munch. Christiania 1846-1895. bind I, s147, sitert etter Birkeli (1995) s.200 note 57</ref>}}

Robberstad påpeker at mye av det som var oppe på Mostratinget var slikt som påførte folk arbeid eller utgifter: Vedlikehold av kirker, lønn til biskop og prest, avgifter og «dryge bøter» for dem som forbrøt seg mot de nye reglene. Han peker også på forskjellen i formulering av forholdet mellom konge og biskop. Det som medfører nye utgifter for folk (inkludert messedager, som innebar at folk ikke kunne arbeide) er de sammen om med formuleringen «Olav heilage og Grimkel biskop fastsette»/«etla til». Retten til å tilsette prester er noe kongen gir til biskopen, «Olav heilage lova Grimkel biskop». Bestemmelsen om ekteskap er imidlertid basert på [[3. mosebok]] 18.6, en ren bibeltolking hvor det er biskopen alene som gir tillatelse.<ref>Robberstad (1974) s.24</ref>

Grimkjells rolle i utformingen av kristenretten gjør at [[Claus Krag]] skriver at Grimkjell spilte hovedrollen under kirkeorganiseringen, og  hadde et betydelig organisatorisk talent <ref name=Krag00s88>Krag (2000) s.88</ref> [[Lars Roar Langslet]] omtaler Grimkjell som «arkitekten bak det mønster for kirkebygging og kirkelig administrasjon som begynte å ta form» og «kongens nærmeste medarbeider også i å utvikle et moderne lovverk som svarte til de nye behov» <ref name="Langslet 1995 ss.32, 52"/>