Redigerer Grettes saga (avsnitt)

== Det overnaturlige ==
Grettes saga har mer enn gjennomsnittlig andel overnaturlige elementer. I andre sagaer kan disse elementene være med, men mer skjult. Det overnaturlig i Grettes saga benyttes blant annet for å vise den [[ontologi]]ske usikkerheten i fortellingen, hvilket kan bli sett på den måten som Glåm (''Glámr'') blir portrettert. Det oppstår en usikkerhet hos leseren om dennes natur, om han er en ånd fra hedenske tider, en ''vættir'', eller en diabolsk [[Satan|djevel]] i kristen forstand. Spørsmålene leder leseren også til å mistro eller sette spørsmålstegn ved Grettes egen natur.

Til sammenligning var beskrivelsen av Skallagrims død i kapittel 58 av ''[[Egils saga]]'' mindre gåtefull, men like preget av det overnaturlige: [[Egil Skallagrimson]] unnlater å se sine døde far i øynene når han tar ham ut av huset gjennom et hull i veggen for å forhindre at faren kommer tilbake som en ånd. I Grettes tilfelle har det overnaturlige en særlig psykologisk motivering og bekrefter at han er en ulykkesmann.<ref>Torfi H. Tulinius. ''Saga as a myth: the family sagas and social reality in 13th-century Iceland''. University of Reykjavík, 1999</ref>