Redigerer Gresk-buddhisme (avsnitt)

=== Aleksander i Baktria og India (331–325 f.Kr.) ===
[[Fil:Alexander victory coin Babylon silver c 322 BCE.jpg|thumb|upright|«Seiersmynt» i sølv av [[Aleksander den store]], preget i [[Babylon]] ca. 322 f.Kr., etter hans krigføring i India<br />'''Obv''': Aleksander kronet av [[Nike (mytologi)|seiersgudinnen Nike]]<br />'''Rev''': Aleksander angriper kong Poros på hans elefant.<br />[[British Museum]].]]
Da Aleksander invaderte [[Baktria]] og [[Gandhara]], hadde disse områdene allerede vært under innflytelse av [[śramaṇa]]ere, «søkere», en [[Askese|asketisk]] og nøysom bevegelse, som kan knyttes til flere indiske religiøse strømninger, inkludert [[jainisme]] på 800-tallet f.Kr.,<ref>Zimmer, Heinrich (1952): [https://archive.org/details/Philosophy.of.India.by.Heinrich.Zimmer Philosophy of India], London, E.C. 4: Routledge & Kegan Paul Ltd. s. 182-183.</ref> [[buddhisme]] på 500-tallet f.Kr.,<ref>Svarghese, Alexander P. (2008): ''India : History, Religion, Vision And Contribution To The World''. s. 259-260.</ref> og andre. I henhold til [[legende]]r bevart i ''[[Palikanonen]]'', to brødre som var handelsmenn kom fra byen Kamsabhoga i Baktria, Tapassu og Bhallika, besøkte [[Buddha|Gautama Buddha]] og ble hans disipler. Legenden hevdet at etter at de hadde reist hjem, spredte de hans lære i sitt hjemland.<ref>Foltz, Richard (2010 ): ''Religions of the Silk Road'', 2. utg., New York: Palgrave Macmillan, ISBN 978-0-230-62125-1. s. 43</ref>

I [[326 f.Kr.]] hadde Aleksander erobret den nordlige regionen av [[India]]. Kong [[Ambhi]] av [[Taxila]], kjent som Taxiles, overga sin by, et kjent senter for buddhismen, til Aleksander. Den makedonske kongen utkjempet et stort slag sammen med Ambhi mot kong [[Poros av Pauravas]] ved [[Slaget ved Hydaspeselven|Hydaspeselven i Punjab]]. Etterpå gjorde han Poros til sin allierte.

Det er blitt hevdet at flere greske filosofer, blant dem [[Pyrrhon]], [[Anaksarkhos]] og [[Onesikritos]], ble utvalgt av Aleksander til følge ham på hans invasjon av India. I løpet av 18 måneder de var i India kom de i kontakt med indiske asketiske religiøse, og som grekerne kalt for ''gymnosofister'' (gresk: γυμνοσοφισταί, ''gymnosophistai''), «nakne filosofer».<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=gumnosofistai/ γυμνοσοφισταί] i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: ''A Greek–English Lexicon'' hos ''Perseus Project''</ref> Pyrrhon reiste tilbake til Hellas og ble den første [[Skeptisisme|filosofiske skeptiker]] og grunnla en retning som ble kalt for [[pyrrhonisk skeptisisme]]. Den greske biografen [[Diogenes Laertios]] forklarte at Pyrrhons sinnsro og åndelige likevekt fra verden var noe han hadde anskaffet seg i India.<ref>Diogenes Laertios, IX.63 om Pyrrhon. Sitat i engelsk oversettelse: «He would withdraw from the world and live in solitude, rarely showing himself to his relatives; this is because he had heard an Indian reproach Anaxarchus, telling him that he would never be able to teach others what is good while he himself danced attendance on kings in their court. He would maintain the same composure at all times.»</ref> Få av Pyrrhons skrifter eller hva han har sagt har overlevd, men hva som er kjent synes å være åpenbare erindringer av samtaler han hadde med gymnosofistene i India, muligens buddhister: «ingenting virkelig eksisterer, men menneskelig liv er styrt av sedvane. (...) Ingenting er i seg selv mer dette enn det.»<ref>Diogenes Laertios, IX.61</ref>

Flere av disse filosofene, Onesikritos, en tilhenger av [[kynisme]], skal ifølge [[Strabon]] ha lært i India følgende: «At ingenting som skjer med et menneske er godt eller dårlig, meninger er kun drømmer. (...) At den beste filosofi er hva som frigjør sinnet fra [både] glede og sorg.» <ref name="strabonXV">Strabon, XV.I.65: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0239&query=head%3D%23119 «XV.1»] hos ''Perseus Project''</ref>