Redigerer Grepa og Mjelva Fabrikker (avsnitt)

==År med god utvikling==
[[Havtor Hovden]] var først og fremst en meget dyktig ingeniør, og var hele tiden opptatt av å forbedre og rasjonalisere produksjonen. Hans filosofi var at produktet skulle være funksjonelt og ha høy teknisk kvalitet, utseendet fikk komme i andre rekke. Men [[Havtor Hovden]] var også en dyktige industrileder og han bygget opp «Grepa» til å bli en landskjent bedrift for produksjon av komfyrer, som fikk det omdømmet at de laget både tidsmessige og solide produkter. En Grepa-komfyr var uslitelig, hette det, og han gikk gjerne i arv. 

Etter en vanskelig tid de første årene, fikk virksomheten en sterk og ekspansiv utvikling som varte til ut på 1960-tallet. Fabrikken ble nokså snart utvidet, mellom annet stod en ny komfyrfabrikk på 1800 kvadratmeter ferdig i 1937 og i 1955 ble det bygget emaljeringsverk. I 1965 ble selskapet gjort om til [[aksjeselskap]].

Dagfinn Hovden, sønnen til Havtor Hovden og leder av Grepa i tiden 1965-1980, omtaler årene 1953-1963 som de beste i bedriften sin historie. Med 100 ansatte ble det i disse årene produsert mer enn 10.000 komfyrer årlig, i tillegg til mange tusen varmeovner, barnevogner og trø-biler for barn. Men i begynnelsen av 1960-årene møtte selskapet etter hvert stadig sterkere konkurranse fra de store, internasjonale komfyrprodusentene, og salget stagnerte. I 1972 ble det gjort avtale med STK/ITT ([[Standard Telefon og Kabelfabrikk]]) noe som øket omsetningen, men presset prisene ned. Fabrikken produserte i denne tiden komfyrer og matbodkjølere som ble markedsført under merket [[ITT]]<ref>Artikkel i Møre-Nytt 29. desember 1980.</ref>. Etter 13 år ble samarbeidet avsluttet. 

Produkt som ble markedsført under merkevarenavnet [[Grepa]]:
* Grepa komfyrer 
* Grepa varmeovner
* Grepa barnevogn
* Grepa dukkevogn for barn
* Grepa [[tråbil]] for barn