Redigerer Gregor I den store (avsnitt)

== Gregor som pave ==
[[Fil:Francisco de Zurbarán 040.jpg|thumb|250px|Maleri av [[Francisco Zurbarán|Francisco de Zurbarán]] fra 1626/27 av Gregor den store.]]
Gregor var i den første tiden ulykkelig over det tunge ansvaret som pave, og savnet klosterlivets stille kontemplasjon og bønn. Han ønsket ikke tittelen ''Universalis papa'' som pavene til da hadde blitt omtalt, men omtalte seg selv i stedet som ''Servus Servorum Dei'' («Guds tjeneres tjener»), en tittel som alle paver etter ham har brukt. 

Han forfattet ''Dialoger'' om [[helgen]]enes liv, full av beretninger om [[drøm]]mer og visjoner som folk hevdet å ha hatt om [[sjel]] er [[skjærsilden]]. Gregor som ellers fremstår som en mann med god dømmekraft i mange saker, virker helt ukritisk når det gjelder slike beretninger. Skjærsilden var del av hans kristentro; men her lånte han fra rene [[spøkelseshistorie]]r.<ref>[http://justus.anglican.org/resources/bio/120.html James E. Kiefer: ''Gregory the Great, Bishop and Doctor]</ref> Gregors bok om italienske helgener og [[relikvie]]kult la grunnlaget for [[middelalder]]ens folketro med helgener, [[engel|engler]] og relikvier. Hans utlegninger om de dødes sjeler dannet grunnlag for senere teologi om [[skjærsilden]]. 21. september 591 holdt han en [[preken]] i [[San Clemente]]-kirken i Roma der han tegnet et nytt bilde av [[Maria Magdalena]] som [[skjøge]] og synder, idet han hevdet at [[Jesu apostler|Jesu apostel]] Maria fra Magdala ([[Markusevangeliet]] kap. 16,9) var samme kvinnen som [[Lasarus]]' søster Maria fra [[Betania]] og den navnløse kvinnen som vasker Jesu føtter ved [[bankett]]en hos Simon [[fariseer]]en ([[Lukasevangeliet]] kap. 7,37-50<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/LUK/LUK.7 Lukas 7,37-50, ''nettbibelen.no]</ref>). Uten noe slags grunnlag i Bibelen slo pave Gregor tre ulike kvinner sammen til én skikkelse.<ref>«''Gregory collapsed into one individual the identities of three distinct women described in the gospels''», hentet fra: [https://books.google.no/books?id=tAxSQ7O4WogC&pg=PA32&lpg=PA32&dq=san+clemente+rome+pope+gregory+mary+magdale&source=bl&ots=FkbAjshN_0&sig=MFcCLyd-yorPMcFb-cyBmwLYWvw&hl=en&sa=X&ved=0CB8Q6AEwAGoVChMI_LPmoa79xgIVywUsCh1fSgCw#v=onepage&q&f=false Katherine Ludwig Jansen: ''The Making of the Magdalen'' (s. 32-33)]</ref>

I sitt skrift om ''[[Jobs bok]]'' listet han opp de [[syv dødssynder]], inspirert av tidligere skrifter av Evagrius Ponticus og Johannes Cassianus:<ref>«In his ad 590 book, ''Morals on the Book of Job'', Gregor gave his shortlist for the deadliest sins...he refined previous efforts of the monks Evagrius Ponticus and John Cassian,» hentet fra: [https://books.google.no/books?id=OCifBAAAQBAJ&pg=PT6&lpg=PT6&dq=pope+gregory+1.+job+book+sins&source=bl&ots=ZiHwQK9HGT&sig=zsmXQN7OLrw4FGmMZBtzv7jh174&hl=en&sa=X&ved=0CEgQ6AEwCGoVChMIi53v4rj9xgIVho8sCh1xbAIN#v=onepage&q=pope%20gregory%201.%20job%20book%20sins&f=false Simon Laham: ''The Joy of Sin]</ref> [[begjær]], [[hovmod]], [[vrede]], [[misunnelse]], [[griskhet]], [[latskap]] og [[fråtseri]].

Gregor fikk gjennomslag for innføring av  [[sølibat]] for hele geistligheten. Ved [[ordinasjon]] av [[prest]]er måtte de avlegge løfte om å avstå fra alt samvær med kvinner.<ref>Kristin B. Johansen: ''Maria Magdalena'' (s. 183), forlaget Aschehoug, Oslo 2014, ISBN 978-82-03-29461-7</ref> Han var svært streng mot klostre der munker åpenlyst tok seg av barn de var fedre til. Det ble sagt at Gregor senere oppdaget at det kostet mange barn livet at kirken tvang barnefaren til å forstøte sine egne barn. Ifølge et brev fra biskop Huldric til [[Nikolas I|pave Nikolas I]], hadde Gregor fått tjenerne sine til å tømme en fiskedam. På bunnen ble det angivelig funnet [[skjelett]]er fra 6&nbsp;000 barn, druknet eller drept på andre måter. Han skal da ha trukket tilbake sitt krav om sølibat.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/gregor1 «Den hellige pave Gregor I», ''den katolske kirke]</ref>

I Gregors pavetid var forestillingen om [[dommens dag|verdens ende]] sterkt til stede, og den teologiske tenkingen utviklet seg på denne bakgrunn. Blant annet forestillingen om at sjelens renselse i [[Skjærsilden|purgatoriet]] kunne påbegynnes i dette livet gjennom gode gjerninger og et fromt kristent liv. Dette ga de kristne et mer positivt og optimistisk syn på sin egen fremtid. Vi må regne med at Gregor var sentral i denne teologiske utviklingen, særlig på bakgrunn av at han også skal ha innført sjelemessen.

Men til tross for Gregors beskjedenhet og ydmykhet, eller kanskje av denne grunn, skulle det vise seg at han ble en sterk og sikker pave som gjennom sitt virke la grunnlaget for den sterke stilling kirken kom til å få utover i [[middelalderen]]. Det kan tenkes at tiden som byprefekt og lærdommene fra hoffet i Kontantinopel kom godt med, for Gregor utmerket seg som en svært dyktig administrator, økonom, [[diplomat]] og [[teolog]]. Han ryddet opp i kirkens dårlige finanser, blant annet ved å omorganisere de kirkelige eiendommene i [[Italia]] den hadde fått forært, men som var blitt vanskjøttet og liggende brakk. Gregor sørget også for fattigforsorg og sosial omsorg langt forut for sin tid.

Gregors virke medførte at pavestolen fikk stadig større tillit og tiltro, på bekostning av den [[Bysants|bystantiske]] keiseren i Kontantinopel. Utover i Gregors pavetid ble det stadig tydeligere at pavedømmet var Italias reelle hersker og ikke en fjern keiser. Gregors overordnede målsetting var fred med [[langobardene]], og deres omvendelse til katolsk tro.

Det var derfor med stor glede han overvar dåpen til den langobardiske tronarvingen Adaloald, og Gregor støttet dronningen [[Theodelinda]]. Hun var den katolske datteren til hertugen av [[Bayern]], og medvirkende til at hennes folk gikk over til katolsk tro. 

Gregor var i motsetning til sine forgjengere aktiv i det verdslige styret av Italia, og gjennom til dels detaljert lovgivning og ved lokale representanter. Han korresponderte med [[biskop]]er og kirkelige representanter, slik at pavestolen fikk en sterkere stilling i kirken. Han kom i konflikt med keiser [[Maurikios]] fordi de hadde kryssende politiske interesser, men Gregor klarte å oppnå støtte og underkastelse fra flere biskoper.

I 601 presenterte han et edikt som slo fast at misjonærer skulle prøve å ta til seg lokale skikker, heller enn å utrydde dem. Hvis lokalbefolkningen dyrket et tre de mente var hellig, var det mer hensiktsmessig å vie treet til Kristus enn å hogge det ned.<ref>[https://www.historie-online.dk/temaer-9/arstidens-skikke-14-14-14/halloween-29-29/samhain-foerkristne-roedder «Samhain - førkristne røtter?», ''historie-online.dk]</ref> Overfor [[angelsakserne]] og [[de britiske øyer]] viste Gregor seg som en aktiv misjonær. Det sies at Gregor selv ville dra ut som misjonær før han ble pave, men romerne ville ikke gi slipp på ham, slik at den daværende paven kalte ham tilbake. Som pave samarbeidet Gregor med [[Æthelbert av Kent]] som lot seg døpe etter å ha giftet seg med Berthe, den kristne datteren til [[merovingere|merovingerkongen]] [[Karibert I]]. Gregor sendte [[Augustin av Canterbury|Augustin]] dit i [[597]], og ble den første [[Liste over erkebiskoper av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]]. Gregors instruksjoner til Augustin var å ta hensyn til den nasjonale egenart og fare forsiktig fram, ved eksempelvis å vigsle de hedenske templene om til kirker i stedet for å ødelegge dem.

I [[595]] gjenopprettet Gregor det pavelige vikariat i [[Arles]]. Hans aktive utenrikspolitikk var også rettet mot [[Nord-Afrika]], [[Spania]] og [[Frankerne]]. Særlig mot den maktsyke og brutale frankiske dronning Brynhilda viste Gregor sine diplomatiske evner. Forholdet til den bysantiske keiseren var hele tiden anspent, selv om Gregor måtte anerkjenne keiserens overhøyhet over pavedømmet. Men Gregor klarte å forhindre at paven, som biskop i Roma, ble underlagt [[patriarken i Konstantinopel]], noe som ville ha passet keiseren bedre.
[[Fil:Roma_2010_(5047768606).jpg|thumb|Gregors gravsted i [[Peterskirken]].]]
Også som pave fortsatte Gregor å leve som en munk og delte hver dag sin enkle middag med fattige [[pilegrim]]mer. Mot [[jødedom]]men følte han dyp motvilje, og oppfattet den som jødisk [[overtro]], fordervelse (''perditio'') og troløshet. Han forkastet den jødiske fortolkning av [[Bibelen]], og var svært nidkjær når det gjaldt å omvende jøder. Men tvangsdåp tok han avstand fra, og tilbød i stedet nyomvendte jøder økonomisk hjelp. Han sikret også at jødenes rettigheter ble overholdt, og at de fikk feire sine [[høytid]]er og beholde sine [[synagoge]]r. Han var sterk motstander av at jøder fikk ha kristne [[slaveri|slaver]], og fikk igjennom at slaver som var kristne eller ønsket å bli det, ble satt fri fra sine jødiske eiere. Han etterlot seg et stående uttrykk som senere paver overtok i pavebuller om jødenes rettigheter: «''Slik jødene ikke skal stå fritt til å overtre de grensene loven setter for dem, skal de de ikke lide overlast ved brudd på sine rettigheter.''»<ref>[https://www.jewishencyclopedia.com/articles/6875-gregory-i-the-great Richard Gottheil og Hermann Vogelstein: «Gregory I», ''Jewish encyclopedia]</ref> 

Gregor er gravlagt i [[Peterskirken]]. [[Relikvie]]ne etter ham ble flyttet en rekke ganger, sist av [[Paul V|pave Paul 5.]] i [[1606]]. [[Beda]] skriver at Gregor på [[gravstein]]en sin ble kalt ''consul Dei'', «Guds konsul».<ref>[https://nobility.org/2012/09/gregory-the-great/ Gregors gravsted, Peterskirken]</ref>