Redigerer Gravmyrtfamilien (avsnitt)

== Delgrupper ==
Artene i gravmyrtfamilien er tradisjonelt fordelt på to familier: gravmyrtfamilien i snever betydning (Apocynaceae) og svalerotfamilien (Asclepiadaceae). Noen botanikere har i tillegg skilt Periplocaceae eller Stapeliaceae ut fra Asclepiadaceae. [[Fylogenetikk|Fylogenetiske]] studier viser at det er mest riktig å samle alle disse artene i en familie. Gravmyrtfamilien omfatter 4500–5100 arter fordelt på fem underfamilier, 25 [[Tribus (biologi)|stammer]] og ca. 400 [[Slekt (biologi)|slekter]].

Følgende inndeling er vanlig:
* [[Apocynoideae]] – 860 arter fordelt på 78 slekter, nesten verdensomspennende utbredelse 
* [[Asclepiadoideae]] – 2365 arter fordelt på 214 slekter, nesten verdensomspennende utbredelse
* [[Periplocoideae]] – 180 arter fordelt på 31 slekter i [[den gamle verden]]
* [[Rauvolfioideae]] – 80 slekter for det meste i tropiske strøk, men [[gravmyrtslekta]] (''Vinca'') er utbredt i tempererte deler av [[Europa]] og tilstøtende strøk
* [[Secamonoideae]] – 170 arter fordelt på 8 slekter i den gamle verden, spesielt mange arter på Madagaskar

Underfamiliene Apocynoideae og Rauvolfioideae tilsvarer Apocynaceae i snever betydning, mens Periplocoideae, Secamonoideae og Periplocoideae tilsvarer den gamle Asclepiadaceae. Rauvolfioideae og Apocynoideae er utvilsomt [[Parafyletisk gruppe|parafyletiske grupper]], og en må regne med fremtidige endringer i systematikken.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.E. Endress og P.V. Bruyns
| tittel=A revised classification of the Apocynaceae s.l.
| publikasjon=The Botanical Review
| utgivelsesår=2000
| bind=66
| nummer=1
| side=1–56 
| doi=10.1007/BF02857781
| issn=1874-9372}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.E. Endress, S. Liede-Schumann og U. Meve
| tittel=Advances in Apocynaceae: the enlightenment, an introduction
| publikasjon=Annals of the Missouri Botanical Garden
| utgivelsesår=2007
| bind=94
| nummer=2
| side=259–267 
| doi=10.3417/0026-6493(2007)94[259:AIATEA]2.0.CO;2
| issn=2162-4372}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Nazar m.fl.
| tittel=The taxonomy and systematics of Apocynaceae: where we stand in 2012
| publikasjon=Botanical Journal of the Linnean Society
| utgivelsesår=2013
| bind=171
| nummer=3
| side=482–490 
| doi=10.1111/boj.12005
| issn=1095-8339}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.E. Endress, S. Liede-Schumann og U. Meve
| tittel=An updated classification for Apocynaceae
| publikasjon=Phytotaxa
| utgivelsesår=2014
| bind=159
| nummer=3
| side=175–194 
| doi=10.5167/uzh-93115
| issn=1179-3163}}</ref>