Redigerer Grågås (avsnitt)

=== Atferd ===
Grågjess er [[vegetarianere]]. De eter [[gress]], [[røtter]], [[blad]]er, [[stengler]], [[frø]], [[frukt]] og [[spire]]r av et stort utvalg av [[planter]], komplettert om vinteren med [[korn]], [[potet]]er og andre [[grønnsaker]]. I hekketiden ligger matkilden sjelden mer enn {{nowrap|5 km}} fra reirplassene.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Arten foretrekker åpne [[vann]]rike [[habitat]], ofte omgitt av rik kantvegetasjon og/eller [[gress]]rike områder, mens fuglene gjerne overvintrer i [[jordbruk]]sområder i åpent landskap eller i [[våtmarksområde]]r, langs innsjøer og [[lagune]]r ved kysten. I Norge opptrer den primært i [[våtmarksområde]]r og [[ferskvann]] innenlands, samt i [[fjæresone]]n langs [[kyst]]en i [[saltvann]].<ref name="Stokke mfl. (2021-11-24)"/> I [[Mongolia]] hekker arten opp mot {{formatnum:2300 [[moh]]}}.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Grågåsa er en [[trekkfugl]], skjønt noen [[Skottland|nordskotske]] hekkere og visse andre populasjoner i Nordvest-Europa kan være [[standfugl]]er.<ref name="HBW" /> Under trekket vår og høst er det kjent at grågjess kan «haike» med andre gjess, eksempelvis [[kortnebbgås]] på vei mot hekkeplassene på [[Svalbard]]. Alt i februar begynner grågåsa trekket nordover fra overvintringsplassene, og mange har overvintret fra [[Danmark]] og sørover langs kysten ned til [[Frankrike]].<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

Når gjess trekker flyr de i en karakteristisk [[V-formasjon]] (også kalt plogformasjon). [[Formasjonsflukt]] sparer fuglene for energi under trekket, gjennom at påfølgende fugler surfer på trykkbølgen som dannes av fuglene foran seg. Siden det er mest energikrevende å fly først, bytter fuglene på denne oppgaven. Gamle og unge individer fra årets kull flyr imidlertid sjelden først i formasjonene.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

I Norge hekker nominatformen hovedsakelig langs kysten, på gress- og [[lyng]]kledde holmer og øyer, fra [[Oslofjorden]] til [[Porsangerfjorden]]. I senere år har man også oftere og oftere registrert hekkende grågås på det indre [[Østlandet]]. I [[2007]] hekket det noen grågåspar på noen småøyer ovenfor og nedenfor [[Hønefossen]], midt i byen [[Hønefoss]] i [[Ringerike]] kommune, der [[Begna]]elva og [[Randselva]] møtes og danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]. Antallet hekkende par i Hønefoss og på Ringerike har siden vært økende hvert år. Hekkingen på Østlandet kan ha sammenheng med utsetting av fugl i indre [[Oslofjorden|Oslofjord]] fra [[1960-tallet]] og framover. Tidligere hekket nemlig grågåsa bare fra [[Rogaland]] og nordover.

Hekkingen tar til i [[mars (måned)|mars]]–[[april]] i det kontinentale Europa og på [[Island]], og eggleggingen begynner gjerne sent i april og topper seg i midten av [[mai]]. Dette varierer imidlertid noe, avhengig av utbredelsen. Arten hekker i løse kolonier nær tilgangen på mat. Hunnen bygger et grunt rede av strå og gress direkte på bakken, som hun fôrer med [[dun]]. Redet, som gjemmes i vegetasjonen, er typisk cirka {{nowrap|13–60 cm}} høyt, med en utvendig diameter rundt {{nowrap|80–110 cm}} og en dybde på cirka {{nowrap|5–15 cm}}. Hun legger normal {{nowrap|4–6 egg}} {{nowrap|(3–12)}} med ett døgns intervall. Inkubasjonen tar cirka 27–28 dager og utføres i sin helhet av hunnen. Klekkingen skjer synkront og kyllingene er [[reirflykter]]e, som raskt forlater redet og følger med foreldrene. Avkommet blir flygedyktige etter cirka 50–60 dager. Familien holder deretter sammen til fram til vinteren.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

[[Hybridisering]] mellom underartene er vanlig i overgangssonen. Likeledes er det kjent at grågåsa av og til hybridiserer med [[hvitkinngås]] (''Branta leucopsis'') og [[kanadagås]] (''B. canadensis''), og sjelden også med [[knoppsvane]] (''Cygnus olor'').<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/>

På høstparten samler grågjessene seg i mindre flokker, typisk 10–30 fugler, for å forberede trekket sørover. Når trekket begynner kan mindre flokker forene seg med andre tilsvarende flokker, par og enkeltindivider og bli til ganske store flokker.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> I Norge begynner gjerne disse flokkene å danne seg alt tidlig i august.

<gallery>
Greylag Goose (Anser anser) (8).JPG|Trekkende grågjess i klassisk {{nowrap|[[V-formasjon]]}}
Geese Flying Past 2 (6353901547).jpg|Grågjess flyr som regel i par når de ikke trekker
Anser anser Honefoss.jpg|Hekkende grågås i [[Hønefoss]]
Grågås - Anser anser in Austevoll 03 (cropped).jpg|Grågås med gåsunger i [[Austevoll]].{{Byline|Marius Vassnes}}
Grågås (Anser anser) Ystad 2016.ogv|Grågås (filmsnutt)
Anser anser - Greylag Goose XC436358.mp3|Lyden av grågås
</gallery>