Redigerer Gottlob Frege (avsnitt)

===Karriere===
Det følgende året, [[1874]], vendte Frege tilbake til Jena, der han de neste fem årene ga privatundervisning, til han i [[1879]] fikk ansettelse ved byens universitet. I Jena ble han også den [[14. mars]] [[1887]] gift med [[Margarete Katharina Sophia Anna Lieseberg]] og i [[1896]] utnevnt til [[adjungert professor]], noe som betød at Frege etter tyve års akademisk arbeid for første gang hadde en fast - om enn relativt beskjeden - inntekt. Hittil hadde han først og fremst vært økonomisk avhengig av sin mor, og i tillegg av honorarer og undervisningstimer på en skole for barn av det høyere borgerskap. 

Frege publiserte artikler om logikk og matematikk i en rekke tidsskrifter, men hverken disse eller de mer omfangsrike skriftene hans vekket noen videre gjenklang i fagmiljøet. Likevel arbeidet Frege videre på et større verk om aritmetikkens grunnlover som skulle gi matematikken et solid fundament i logikken.

Årene etter [[1900]] ble imidlertid harde for Frege. I et brev av [[16. juni]] [[1902]] påpekte Freges britiske kollega [[Bertrand Russell]], som ellers var en stor beundrer av Freges arbeid, en motsigelse, eller en [[antinomi]], i hans teori ([[Russells paradoks]]). Dette var et hardt slag for Frege og hans livsverk. Privat ble Frege i [[1904]] rammet av at både hans kone og hans gode venn Ernst Abbe døde. 

Frege gikk etter noen års sykdom offisielt av med pensjon i [[1918]], og flyttet til Bad Kleinen, like ved fødebyen Wismar.<ref>Wille, Matthias (red.): ''Frege - Einführung und Texte''. Wilhelm Fink. München, 2013. s. 12ff</ref>