Redigerer Gotthalfske kobberverk (avsnitt)

== Gjenbruk på Linderud ==
Verksbygningene ved Alnaelva ble solgt til godseier [[Erich Mogensøn|Mogensøn]] på [[Linderud gård|Linderud]], som brukte tømmeret og mursteinene derfra til å bygge den store hovedbygningen som nå står på Linderud gård, antagelig i 1713–16. Det var den første storgården ved Christiania som ble oppført i [[bindingsverk]]. [[Bogstad gård|Bogstad]], [[Tøyen hovedgård|Tøyen]] m.fl. var fortsatt bygd i tømmer på denne tiden. Bindingsverket ble ca.100 år seinere [[kalkpusset]], slik at Linderud gård nå ser ut som en murbygning.

Av det Gotthalfske kobberverket er det nå nesten bare de nevnte gruvene og skjerpene igjen, foruten noen [[slagg]]hauger der smelteverket sto – og altså det som er inne i veggene på Linderud gård. Det ligger i dag rester av mange skjerp og gruveganger rundt Alnsjøen og ved Svartkulp, men det er vanskelig å vite om det var Gotthalfske som tok opp disse. Det fransk-belgiske Compagnie Miniere de Grorud drev nemlig kobberdrift i samme området i årene 1880-89. De viktigste gruvene deres lå i Huken-feltet og er idag borte som følge av virksomheten til det store pukkverket, bortsett fra noen få rester.<ref name=obl />

Den største gjenværende - og den mest kjente - gruven i området er Linderud gruve, som ligger ved skogsveien vest for [[Svartkulp]]. Denne ble også drevet av CMG.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heide, Eivind (1926-1998) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Skogstubber | utgivelsessted = [Atnabru] | forlag = Sollia forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015030606115 | side = 20}}</ref>