Redigerer Goterkrigen 377–382 (avsnitt)

==Krigen==
Sent vinteren 377 begynte krigen for fullt og ville vare i seks år før fred ble inngått i [[382]]. De gjenværende goterne flyttet sørover fra Donau til Marcianopel og dukket opp nær Adrianopel. Den romerske responsen var å sende en styrke under Valens for å møte og beseire goterne. I [[378]] rykket Valens nordover fra [[Konstantinopel]] og ble beseiret (og selv drept) i [[slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] (dagens [[Edirne]] i det vestlige [[Tyrkia]]). Seieren gav goterne frihet til å herje fritt, plyndret mens de beveget seg gjennom [[Thrakia]] i resten av 378. I [[379]] møtte goterne bare lett romersk motstand og rykket nordvestover inn i [[Dacia]] og plyndret den regionen.

I [[380]] delte goterne seg inn i [[tervingi]]  og [[greuthungi]] stammene, delvis på grunn av vanskeligheter med å holde et så stort antall med forsyninger. Greuthungi flyttet nordover inn i [[Pannonia]] hvor de ble beseiret av den vestlige keiseren [[Gratianus]]. Tervingi under [[Fritigern]] flyttet sørover og østover til [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia]] hvor de innhentet «beskyttelsespenger» fra landsbyer og byer fremfor å plyndre dem umiddelbart. I [[381]] drev styrkene til det vestlige riket goterne tilbake til Thrakia hvor de til slutt i 382 inngikk fred [[3. oktober]].