Redigerer Gordes (avsnitt)

=== Middelalder og renessanse ===
[[Fil:Castle of Gordes by JM Rosier.JPG|thumb|left|Utsyn mot nordsiden av festningen, både de gamle delene og renessansenombyggingen.]]
[[Fil:Sénanque bird view by Jm Rosier.jpg|thumb|Flyfoto av Senanque-klosteret i Gordes]]
[[Fil:Hotel simiane in Gordes by JM Rosier.jpg|thumb|Hotel Simiane, historisk bygning med det nye bykontoret.]]
På 800-tallet ble et [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]] kjent som Saint-Chaffret grunnlagt av munker fra klosteret Saint-Chaffre i Monastier-en-Velay på stedet for en gammel ''[[cella]]'' ([[romersk tempel]]), men som ble ødelagt under de [[muslim]]ske invasjonene.<ref name="Morand_39-53">Morand, Jean-Louis (1987): ''GORDES. Notes d'Histoire'', La Mairie, s. 39-53 («Histoire de Saint Chaffret»)</ref>

I 1031 ble det bygget en festning på toppen av klippen som kroner landsbyen Gordes. Det latinske ordet ''castrum'', «festning», ble lagt til det som dermed ble ''Castrum Gordone''. Festnoingen ble forsterket i 1123 for også å fungere som en residens for en adelsfamilie, det eneste kjente blant de mange festningene i nærheten.<ref name="Morand_249-253">Morand, Jean-Louis (1987): ''GORDES. Notes d'Histoire'', La Mairie, s. 249-253 («Le château de Gordes»), s. 205-216 («Généalogie des familles»)</ref> Guillaume d'Agoult, en av de første forfedrene til denne mektige [[Føydalisme|føydale]] familien som bygde festningsverk i alle de omkringliggende landsbyene, og han er omtalt i et [[charter]] datert 30. november 1031. Gordes ble forgjeves beleiret av baron François de Beaumont, baron des Adrets, under [[de franske religionskrigene]] (1562-1598), ble senere en festningen for markien av Simiane, deretter til hertugene av Soubise og på 1700-tallet til prinsene av [[Huset Bourbon-Condé|Condé]].<ref name="Morand_249-253"/>

I 1690 ble landsbyen beskrevet som «Gordes, stor by omsluttet av murer», men landsbyen ble også preget av lokale kriger som de som involverte Raymond de Turenne (omtalt som «Provences svøpe») mot [[Avignon-pavedømmet|pavemakten i Avignon]] på slutten av 1300-tallet da han plyndret Gordes og regionen rundt.

Etter at [[René av Anjou]], greve av Provence, døde i 1480 ble Provence innlemmet i kongeriket Frankrike som kongelig fransk provins i 1481. En oppstand brøt ut i Agoult-Simiane og Forcalquier, Gordes skiller seg ut for sin sterke motstand mot fransk sentralisme, men betalte tungt for sine krav på uavhengighet. På 1500-tallet tok Jacques Raybaud de Simiane ved ekteskapet til sin sønn tittelen som baron de Gordes. Deretter beholdt alle hans etterkommere denne tittelen uten at det er avdekket noen kjent tekst som omtalte om en endring av herredømmet til et baroni.<ref>[https://www.ljallamion.fr/spip.php?article7792 «Bertrand-Rambaud de Simiane (1513-1578)»], ''L’histoire pour le plaisir''</ref>