Redigerer Godfred av Bouillon (avsnitt)

==Kongedømmet Jerusalem==
[[Fil:Blason Royaume de Jérusalem.svg|thumb|right|125px|Våpenskjoldet til kongedømmet Jerusalem]]
{{utdypende|Kongedømmet Jerusalem}}
Det var kanskje på grunn av kontroversen rundt Tancreds erobring av [[Betlehem]] at Godfred nektet å bli kronet konge i byen hvor [[Jesus Kristus]] døde. Det egentlige innholdet og betydningen av tittelen hans er derfor kontroversiell. Det er utbredt hedvet at han tok tittelen ''Advocatus Sancti Sepulchri'' («advokat» eller «forsvarer» av [[Den hellige gravs kirke|den hellige grav]]), men denne tittelen ble bare brukt i et brev som ikke var skrevet av Godfred. I stedet ser det heller ut som om Godfred selv brukte begrepet ''princeps'', eller rett og slett beholdt sin tittel ''dux'' hjemmefra Neder Lorraine. [[Robert Munken]] er den eneste krønikeforfatteren i korstoget som skrev at Godfred tok tittelen «konge».<ref>[[Jonathan Riley-Smith]], «The Title of Godfrey of Bouillon», ''Bulletin of the Institute of Historical Research'' 52 (1979), 83-86, og Alan V. Murray, «The Title of Godfrey of Bouillon as Ruler of Jerusalem», ''Collegium Medievale'' 3 (1990), 163-78.</ref> Under hans korte styre måtte Godfred forsvare sitt nye kongedømme mot fatimidene fra Egypt som ble beseiret i [[slaget ved Ashkelon]] i august. Han møtte også motstand fra [[Dagobert av Pisa]], den [[latinsk patriark i Jerusalem|patriarken i Jerusalem]], som var alliert med Tancred. Godfreds forsøk på å forhindre Raimond av Toulouse fra å sikre byen for seg selv betydde at byen forble i muslimske hender, men latinerne var nær å erobre [[Ashkelon]]. Denne byen skulle bli en torn i det nye kongedømmets side i mange år fremover.

Godfred klarte ikke å utvide sine nye territorier i 1100 gjennom erobringer. Men hans imponerende seier i 1099 og det etterfølgende felttoget i 1100 betydde at han klarte å tvinge [[Akko]], Ashkelon, [[Arsuf]], [[Jaffa]] og [[Caesarea]] til å bli skatteytere. Striden med Dagobert fortsatte imens, men grunnene til deres konflikt er vanskelig å spore. Dagobert kan ha sett for seg å forvandle Jerusalem til et [[len]] under paven, men hans intensjoner er ikke sikre. Mye av beviset for dette kommer fra [[William av Tyr]], og hans beretninger av hendelsene er problematiske. Det er bare William som forteller oss at Dagobert tvang Godfred til å gi fra seg Jerusalem og Jaffa, mens andre forfattere som [[Albert av Aachen]] og [[Ralf av Caen]] antyder at både Dagobert og Tancred sverget en ed til Godfred om å kun akseptere en av hans brødre eller slektninger som hans etterfølger. Uansett hva Dagoberts planer var, skulle de ikke ende i noe. Han var til stede i [[Haifa]] på tidspunktet da Godfred døde, og han kunne ikke gjøre noe for å forhindre at Godfreds tilhengere tok Jerusalem og krevde at Godfreds bror Baldwin skulle etterfølge ham. Dagobert ble etterpå tvunget til å krone Baldwin som den første latinske kongen av Jerusalem den [[25. desember]] [[1100]].