Redigerer Gnistsender (avsnitt)

==Marconi-sender==
[[Fil:Marconi spark gap transmitter 1896.svg|thumb|240px|Prinsippet for de første gnistsenderne til Marconi med [[antenne]] og [[jording]].]]

Den som var overbevist om den kommersielle bruk av [[radiobølge]]r, var [[Guglielmo Marconi]]. Så snart han hadde hørt om oppdagelsen til Hertz, gikk han i gang med å konstruere en bedre sender med større rekkevidde.  Da han ikke hadde noen spesiell dyp innsikt i virkemåten til elektriske kretser, gikk han mer praktisk til verks og prøvde seg med forskjellige forandringer.<ref name="Raboy">M. Raboy, ''The Man Who Networked the World'', Oxford University Press, New York (2016). ISBN 978-0-1993-13587.</ref>

Han ble raskt klar over at han kunne produsere et kraftigere signal ved å utvikle en bedre antenne. Istedenfor de to kapasitive kulene til Hertz, erstattet han dem med større metallplater eller fritt-hengende ledninger. Det beste resultatet fikk han ved å knytte den ene siden av gnistgapet til en ledning strukket høyt opp og den andre siden forbundet med en metallisk plate som han gravde ned. En slik [[jording|jordforbindelse]] var vanlig ved [[telegrafi]] på den tiden. Allerede i 1896 kunne han med et slikt apparat sende et [[morsealfabet|morsesignal]] flere kilometer langt over [[Bristol Channel]]. Ved å benytte mer [[resonans|avstemte]] kretser i sine apparat lyktes han tre år senere å sende en tilsvarende melding over den engelske kanal og i 1901 over Atlanterhavet.<ref name = Sarkar/>
 
Slike radiosendere og tilsvarende mottagere for trådløs telegrafi var grunnlaget for selskapet [[Marconi Company]] som han startet allerede i 1897. Det fikk snart en dominans på dette feltet ved siden av det tyske firmaet [[Telefunken]] basert på den samme teknologien. Da radiobølgene som ble benyttet, besto av en serie med dempede svingninger, hadde de stor [[båndbredde]] og derfor ikke en veldefinert [[bølgelengde]]. Forskjellige sendere ville derfor forstyrre hverandre. Dette var en av grunnene til at  passasjerskipet [[Titanic]] ikke fikk beskjed om faren for isfjell da det sank i 1912 etter kollisjon med et sådant.<ref name = Raboy/>

Etter slutten på [[første verdenskrig]] ble gnistsenderen etterfulgt av [[rørsender]]en  Den var basert på [[radiorør]]et som genererte udempete, elektriske svingninger med en bestemt frekvens. Derfor kan slike sendere ikke bare overføre telegrafiske signal, men også [[lyd]] og tale.