Redigerer Glymdråpa (avsnitt)

== Tolkninger==
Glymsdråpa forteller at kongen kjempet først til lands, og vant så et sjøslag mot en konge sørpå. Det er trolig tale om flere seiere. Blant kongens fiender er skotter og gauter nevnt. Kongen var ung ved det første slaget. Han straffet tyver. Skalden mente han sto under vern av guder. Harald er kun nevnt i den aller siste strofen, og uten tilnavn.<ref>Fidjestøl, Bjarne: ”Skaldekvad og Harald Hårfagre”, i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 20 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?page=21&searchText=yngling</ref> <ref>Heimskringla.no har teksten på norrønt her: https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)</ref>

Kamp er hovedtemaet i Glymdråpa, uten at noe bestemt slag blir nevnt. Diktet inneholder bare noen få  geografiske og historiske referanser. Forfatterne av Heimskringla og [[Fagrskinna]] tolker diktet forskjellig. Snorre Sturlasson  tolket at Glymsdråpa forteller om flere kamper, ledet av [[Harald Hårfagre]] mens han prøvde å samle og underlegge seg Norge. Forfatteren av Fagrskinna koblet tre av strofene til slaget om Hafrsfjord.<ref>Anne Holtsmark: Þórbjørn Hornklofes Glymdrápa, Oslo, 1927, side 5 - https://www.nb.no/items/bda4a4d02d5bc91a4770d21ace60d5e0?page=0&searchText=bygd.</ref> <ref>Johahn Schreiner: Fagrskinna : en norsk kongesaga, 1972, side 29 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=27&searchText=hornklove.</ref>

Trolig med Glymdråpa som eneste kilde, diktet Snorre Sturlason en fortelling om Harald Hårfagres slag mot [[orkdal]]ingene ved [[Oppdal]] (''Uppdalsskógr''), og de to [[slaget ved Solskjel|slagene ved Solskjel]]. Det først var mot mørekongen Huntjov, hans sønn Solve Klove og hans svigerfar kong Nokkve i [[Romsdal]], den andre mot Sølve og hans allierte kong Arnviðr på [[Sunnmøre]], og Auðbjørn, som hersket over [[Fjordane]].{{tr}} Kildene er motstridende om Harald erobret [[Trøndelag]], eller om det ble inngått allianser. [[Ladejarlene|Jarlene]] kan ha anerkjent Harald som overkonge, men denne oppfatningen kom først ved sagaene på 1200-tallet og trenger ikke være rett. I så fall la Snorre teksten i Glymdråpa inn i feil sammenheng.

Glymsdråpa (vers 7) omtaler kongens kamp mot gøtene. Snorre Sturlason laget, trolig igjen med Glymdråpa som eneste kilde, en egen fortelling. I de [[Islandske annaler|islandske annalene]] Annales vetustissimi (fra ca. 1310) og  Skálholts annáll (fra  ca. 1362) omtaler for året 862: Opphavet til Harald Hårfagres rike. Sloss Hårek og Guttorm Iota-konger (Gøtakonger). Der falt alle de nevnte kongene, (og) sveinen Hårek.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 13 og 45 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=103&searchText=870 (I Annales vetustissimi: ”Vpphaf rikis Haralldz har fagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. þar fell allt konvnga kyn nema sveinn er Harekr het”. I Skálholts annáll ” Vpphaf rikis Haralldz hárfagra. Orrosta Hareks ok Gvthorms Iota konvngs. Þar fell allt konvnga kyn nema sveinn einn er Harekr hét”. </ref> Det er usikkert om setningene beskriver en eller flere hendelser. 

Glymsdråpa forteller (vers 8) at kongen vant mot [[skotter]].<ref> Glymsdråpa vers 8: Margspakr menfergir bar margar randir í sandmens bý - Niðar varga lundr vann sókn á sandi -; áðr varð allr herr Skota flœja af láði fyr eljunprúðum lǫgðis eiðs lœbrautar þverri. I Finnur Jonson oversettelse til dansk lyder det: Den meget kloge gavmilde fyrste lod føre mange skjolde op i søbygden; - søkrigeren havde vundet sejr på fastlandet; i forvejen havde Skotternes hele mængde måttet flygte fra landet for den kraftmodige kriger.. Se https://heimskringla.no/wiki/Glymdr%C3%A1pa_(B1)</ref> Det framgår ikke hvor dette foregikk. Snorre Sturlason diktert dette sammen med et angrep på [[Orknøyene]], og at at Harald også var på [[Man]].<ref>Snorre Sturlason: Harald Hårfagres historie, kapittel 22 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=61&searchText=man. </ref> <ref>jamfør Heimskringla, kapitel 22.</ref> Harald Hårfagres reise til Vesterhavsøyene er blitt trukket i tvil. Trolig må Glymdråpa tolkes på en annen måte enn det Snorre gjør.<ref>P. H. Sawyer: Harald Fairhair and the British Isles, in Les Vikings et leurs civilisation, ed. R. Boyer (Paris, 1976), side 105–09.</ref> Se artikkelen om Harald Hårfagre.

Alle de åtte første versene beskriver kamper og slag, mens det niende og siste verset er en oppsummerende hyllest til fyrsten, som navngis til Harald. Harald er bare angitt med fornavn. ''Glymdråpa'' ble et forbilde med sluttverset sitt, der det heter at ingen gjevere konge finnes under himmelen enn Harald. Her griper forfatteren til en [[kjenning]], der himmelen kalles «[[solen]]s høysete». Denne formelen ble også brukt av både [[Øyvind Skaldespiller]] og [[Hallfred Vandrædaskald|Hallfred Vanrådeskald]], og opptrer i [[prosa]]form på en [[runestein]] i [[Danmark]].{{tr}}

Gråfelder-dråpa fra omkring 970 er et dikt om kong [[Harald Gråfell]] (norsk konge 961-970). Det forteller at han sloss blant annet mot irer (vers 1) og gøter (vers 4).<ref>Hallvard Tveiten: Norrøne skaldekvad : Frå norrønt i nynorsk gjendikting, 1966, side 35- https://www.nb.no/items/0ddf616d6ab4ede60c574d77f749d320?page=37&searchText=harald.</ref> Det kan ikke utelukkes at Glymdråpa er om Harald Gråfell.