Redigerer Gløshaugen (avsnitt)

=== Østre Gløshaugen ===
[[Fil:Østre Gløshaugen 2 NTNU.JPG|thumb|left|Hovedbygningen på Østre Gløshaugen, bygget som sommerhus for kjøpmann Halvor Jenssen i 1872.]]
* Husmannsplass under Elgeseter.<ref name="byleks" />
* 1799: Plassen ble solgt til kaptein A.J. von Müller.<ref name="byleks" />
* 1838: Müllers datter Bolette solgte gården til Ole Sommervold.<ref name="bygdebok" />
* 1863: Gården ble delt i to: En mindre del, «Sommervoll», som Sommervold beholdt selv og snart stykket ut til parseller – og hovedbruket «Gløshaugen», som han solgte, med husene, til Nils Ylvisaker.<ref name="bygdebok" /> Det er hovedbruket Gløshaugen som senere blir benevnt Østre Gløshaugen.
* 1872: Kjøpmann Halvor Jenssen (med forretning i [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]] 14) kjøpte Gløshaugen av Ylvisaker<ref name="pant øst"> [http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=28213&uid=ny&idx_side=-182 Trondheim realpanteregister 2A0024 folio 358]</ref><ref>Ifølge Trondheim byleksikon og Per R. Christiansens ''Hus med hedersmerke'' kjøpte Jenssen eiendommen allerede i 1863.</ref> og fikk bygget en sommerbolig (landsted) på eiendommen. Arkitekt er antagelig [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Bygningen har likhetstrekk med andre småhus, med midtark og fremspringende tak, som han tegnet i samme periode.<ref name="hist"> Informasjonsplakett fra Trondheim historiske forening. (Christiansen, Per R: ''Hus med hedersmerke – historiske bygninger i Trondheim''.)</ref>
* 1901: Kommunen kjøpte eiendommen av Jenssen.<ref name="pant øst" /> 
* 1901–1957: Den tidligere sommerboligen ble brukt som kommunal bolig/tjenestebolig for bygartneren.<ref name="hist" /> Uthusene ble revet i 1950-årene.<ref name="byleks" />  
* 1960: NTH overtok eiendommen.<ref>Noen kilder bruker 1957 som overtagelsesår. Skjøtet ble tinglyst i 1960 iht. Trondheim byfogds ''Grunnbok'' for Gnr 405 bnr 181 (Statsarkivet i Trondheim)</ref>
* Østre Gløshaugen var ikke tegnet inn på kartgrunnlaget som fulgte konkurranseprogrammet i 1901. Bebyggelsen her var tydeligvis forutsatt revet.<ref name="Noach" /> I dag står bare hovedbygningen igjen. Den er restaurert og brukes blant annet som lokaler for [[Gløshaugen akademiske klubb]]. Bygningen er fredet. I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er fredningen foreslått opprettholdt.<ref name="Landsverneplanen" />