Redigerer Gløersen (avsnitt)

==Segl og slektsvåpen==
I sitt [[segl]] hadde stamfaren Gløer Jonsen bildet av en due, men dette ble ikke brukt etter hans død. Iallfall fra 1747 har [[slektsvåpen]]et vært i [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] et [[alter]] med en flammende offerild, tent av [[lyn]]stråler fra skjoldhjørnet. På [[hjelm]]en er [[hjelmtegn]]et et [[røkelse]]skar. De [[heraldisk]]e fargene ([[tinkturer|tinkturene]]) er ukjente.

Altermotivet gjør det til et [[talende våpen]] som viser til navnet ''Gløer''. Kanskje skal det også [[symbol]]isere de betydelige lidelsene som stamfarens enke og barn opplevde i [[Store nordiske krig|krigen]] mot [[Karl XII]], idet gården deres og meget løsøre forsvant. Omtrent på denne tid må det nye seglet ha oppstått.

Som i andre slekter har ellers andre segl og [[våpenskjold]] vært brukt etter eiernes smak og behag.

Den kognatiske slekten Gløersen har – iallfall fra 1757 – ført et slektsvåpen med i [[sølv]] skjold [[rød]]e flammer fra to liggende, avhuggete, [[brun]]e trestammer. Som hjelmtegn en [[harnisk]]kledt arm som holder et [[sverd]].