Redigerer Glødehodemotor (avsnitt)

== Startprosedyre ==
[[Fil:Blowtorch.jpg|left|thumb|Blåselampe av typen som ble benyttet for å «varme opp» glødehodet.]]
[[Fil:LANZ_HM.jpg|thumb|Oppfyring av en Lanz Bullog. Glødehodet ligger rett over flammen, som på dette bildet ikke brenner som den skal (flammen skal være blåglødnde).]]
For å starte motoren er det nødvendig å varme opp glødehodet eller «glødekula» med en blåselampe. Det kunne ta en 10 til 15 min før toppen var varm nok til at motoren startet, noe avhengig av hvor kraftig blåselampe en benyttet.<ref name="tändkulansvänner">[http://www.tandkulan.com/tandkulan.htm ''Tändkulans vänner''] {{Wayback|url=http://www.tandkulan.com/tandkulan.htm |date=20160304233313 }}</ref> Det er denne operasjonen som ligger til grunn for navnet «opptenningsmotor». Noen produsenter, som for eksempel Bolinder-Munktell, utstyrte motorene sine med «hurtigglamper» som benyttet trykkluft.<ref name="Hedell"/>

Det var ikke uvanlig at glødehodemotorer startet i feil rotasjonsretning. Dette kunne skje på grunn av at kammeret var fylt med oksygenrik friskluft, slik at luft-olje-blandingen ble tent for tidlig. Da måtte en stanse motoren og starte den på nytt. En erfaren operatør kunne endre rotasjonsretning på motoren ved å kjøre den på svært lavt turtall, og manuelt sprøyte inn drivstoff.

På grunn av den omstendelige startprosedyren ble det ofte til at en lot motoren gå når en selv tok en pause. Motorbåter med glødehodemotorer lå ofte ved [[Kai (sjøfart)|kai]] med motoren i gang, og traktor- og stasjonære motorer ble ikke stoppet når en tok en matpause. Men når motorene gikk lenge på tomgang, ble sylindertoppen avkjølt slik at motoren stoppet. Eventuelt kunne en ettervarme glødekula.