Redigerer Gjeterfugler (avsnitt)

=== Anatomiske særtrekk ===
[[Fil:Wingbones.jpg|miniatyr|venstre|Vingebeinet viser de to primitive, men svært skarpe [[spore (dyr)|sporene]] på [[vinge]]n{{byline||Anhimidae}}]]
[[Fil:World Screamer Range.png|miniatyr|Gjeterfuglenes utbredelse i [[Sør-Amerika]]]]
[[Konturfjær]] er ikke uniformt distribuert i [[hud]]en hos fugler, bortsett fra hos noen noen få grupper; blant annet [[pingviner]], [[strutsefugler]] og gjeterfugler. Hos de fleste fugler vokser [[fjær]]ene fram fra spesielle [[fjærkanal]]er ([[papille]]r) i huden, som vokser i såkalte [[fjærbed]] (''[[pterylae]]''). Mellom hver fjærkanal er det hud uten fjær kalt [[apteria]] (''[[apterylae]]''). Såkalte [[filoplumfjær]] og [[dun]] kan vokse ut i apteria. Hvordan fjærkanalene arrangeres varierer mellom ulike fuglfamilier, og har lenge vært med på å bestemme det evolusjonære slektskapet mellom dem. Gjeterfugler mangler fjærkanaler, så fjær kan vokse fram jevnt fordelt over hele kroppen, uten det tradisjonelle opprommet (apterylae) mellom fjærkanalene.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Gjeterfugler har en benstruktur som er mer er mer [[pneumatikk|pneumatisk]] (luftfylt) enn hos andre fugler, noe som gjør [[skjelett]]et ekstremt lett. I tillegg har disse fuglene et komplisert system av luftsekker under huden. Om luftsekkene sammenpresses hurtig, kan man faktisk høre en karakteristisk sprakelyd.<ref name="Carboneras (2018)"/>

[[Reptiler]] og nesten alle fugler har noen spesielle tagger (kroker, av [[latin|lat]]. ''uncinatus'') på [[ribbein]]ene som fungerer som feste for skulderbladmuskulaturen og bidrar til å styrke brystbenstrukturen. Gjeterfugler er de eneste fuglene som mangler denne strukturen.<ref name="Carboneras (2018)"/>

Gjeterfugler har i likhet med [[sporegås]] (''Plectropterus gambensis'') to primitive og svært skarpe [[spore (dyr)|sporer]] på vingebeinet ved albueleddet (på hver vinge). Den minste av sporene kan være vanskelig å se, fordi den dekkes av fjær. Den største kan bli opp mot {{nowrap|40 mm}}. Sporene er på plass alt fra ungene klekkes. Funksjonen er ikke helt avklart, men sporene kan være et våpen som fuglene bruker seg imellom i [[territorium|territoriale]] kamper. De er nemlig svært territoriale i [[hekketid]]en.<ref name="Carboneras (2018)"/>