Redigerer Gjendine Slålien (avsnitt)

== Liv i fjellheimen ==
Tidlig på 1900-tallet kom den hollandske [[Wilhelmina av Nederland|dronning Vilhelmina]] flere ganger på besøk til Jotunheimen sammen med datteren sin. Gjendine takket da ja til å følge dem som en slags [[hoffdame]] på fjellturene.<ref>[https://besseggen.net/informasjon/historisk-info/ Dronning Wilhelminas besøk]</ref> Wilhelmina var glad i å gå og ønsket å se mest mulig av fjellheimen. Datteren, den senere [[Juliana av Nederland|dronning Juliana]], var grei å ha med å gjøre og ble med på den ene fjelltoppen etter den andre. Om Juliana sa Gjendine at hun «ble en grei ung dame, like hyggelig, men ikke så myndig, som mor si.»<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 46)</ref>

Sønnen til [[Oscar II]] kom også forbi en gang, han var svært høy og stanget hodet opp i døren da han steg inn i steinbuen. Han falt om, og Gjendine visste ikke annen råd enn å tømme vann over prinsen. Han våknet og lurte på hvor han var, men da han kviknet til, var han i godt humør og kjøpte også et par [[strømpebånd|hosebånd]] for fem svenske kroner.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 58)</ref>

Gjendine giftet seg med Halvor Olsen Slålien (1874 – 1957), som også kom fra Slålien-grenda. De slo seg ned på slektsgården i hjembygda og måtte både bygge hus og bryte land. De vanskeligste årene kom like etter 1900, da datteren Tora var 3 – 4 år. Mer enn en gang måtte de spise [[barkebrød]] gjennom vinteren.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 101)</ref> De hadde 3 – 4 kyr, men måtte hente vann i elven omkring femti meter unna. Det var mye strev bare for å greie seg. Selv når Gjendine gikk ute med kyrne, hadde hun en trådsnelle festet til kjolen, slik at hun kunne slå [[nupereller]] mens hun gikk.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 141)</ref>

Da Tora ble født, var Halvor stasjonert på [[Jørstadmoen]]. Uken etterpå fikk han fri for å se sin førstefødte. Han tok toget til [[Otta]] og gikk de syv milene derfra og hjem til barseldram. Noen år senere var Gjendine gravid igjen, men syv måneder på vei skulle hun skylle klær i elven og skled på en issvull. Om natten fikk hun vondt og ble forløst med dødfødte [[tvilling]]jenter. Tora var tretten år før lillesøsteren Alma ble født.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 143)</ref>

Komponisten [[Sparre Olsen]] fikk også Gjendine til å synge for seg, og sangene brukte han som elementer i sine egne komposisjoner. Sparre Olsen besøkte Gjendine og Halvor sommeren 1933, og hun sang den en folkevisen etter den andre. Sparre Olsen skulle rekke rutebussen nedover, og idet den kjørte, kom Gjendine på et par bånsuller til. Disse skrev hun ned i en fart på et stykke papir ved kjøkkenbordet, og sendte det med melkebilen nedover dalen, slik at Olsen fikk [[tekst]]ene samme kveld.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 48)</ref>

Også Julius Röntgen mintes Gjendines sang i sitt opus 36 for [[orkester]] med tittelen ''[[Ballade]] über eine Norwegische Volksmelodie. Inspiriert von Gjendine Slaalien''.<ref>https://nbl.snl.no/Gjendine_Sl%C3%A5lien</ref>

Et halvt år før sin død i 1907 kom Grieg på besøk til Slålien igjen, i lag med Beyer og Röntgen. Grieg foreslo da å bekoste en liten hytte ved Gjendevannet, slik at Gjendine og Halvor hadde fjellhytte midtsommers. Gjendine savnet en seter og syntes dette var et flott tilbud, men Halvor som var litt sjalu på Grieg, sa blankt nei og dro i stedet frem [[trekkspill]]et. Han spilte ofte til dans og la i vei med en [[masurka]]. Grieg og Beyer orket ikke slik musikk, Grieg holdt seg for ørene og ropte «Oksebrøl, oksebrøl!» Halvor ble fornærmet og etterlot Gjendine med gjestene.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 130-31)</ref>