Redigerer Giuseppe Verdi (avsnitt)

=== Komponist ===
Han fikk sitt gjennombrudd med [[libretto]]en til operaen ''[[Nabucco]]'' i 1842. I de neste fem år ble Verdi stadig mer berømt, først i Italia og [[Europa]], og senere også i [[USA]].{{tr}}

I perioden 1844&ndash;1850 skrev Verdi flere operaer, heriblant ''Ernani'', ''Macbeth'' og ''[[Luisa Miller]]''. Operaene ble gradvis mer og mer fyldige og orkestret fikk en større og kraftigere rolle.{{tr}} Hans inspirasjon kom først og fremst fra store operakomponister som [[Gioacchino Rossini|Rossini]], Mercadante og [[Gaëtano Donizetti|Donizetti]].{{tr}} Verdi gjennomarbeidet sine [[libretto]]er meget omhyggelig.{{tr}} På slutten av denne perioden ble de største og mest populære Verdi-operaene uroppført, først og fremst ''Rigoletto,'' som ble oppført i [[Venezia]]. Senere ble ''[[Il trovatore]]'' satt opp i Roma i 1853. Seks uker senere ble ''[[La traviata]]'' satt opp; den ble umiddelbart ikke vel mottatt, men etter en nyoppsetning året etter var også den en suksess.{{tr}}

I 1870 begynte Verdi å arbeide med verket ''[[Aïda]],'' som fikk sin uroppføring i [[Kairo]] i slutten av [[1871]]. Etter dette trakk Verdi seg tilbake fra operaskrivningen, og hans verker fra [[1873]] omfatter blant annet en [[strykekvartett]] og et [[Rekviem (musikk)|rekviem]] over dikteren [[Alessandro Manzoni]].

I 1879 ble Verdi oppfordret til å skrive nok en opera, ''[[Othello]]''. Verdi brukte da mye tid på å revidere sine tidligere operaer, og ''Othello'' ble først ferdig i 1886. Verket ble uroppført i [[Milano]] i 1887. Verdis siste opera skulle bli nok en [[William Shakespeare|Shakespeare]]-historie; ''[[Falstaff]]'', fra 1893.

Verdi mistet sin kone tidlig, og hans to barn døde i tidlig alder. Senere flyttet han sammen med en sangerinne, den ugifte tobarnsmoren Giuseppina, og følte seg fordrevet fra Busseto fordi hun ble så dårlig behandlet av lokalbefolkningen.<ref>Ranveig Eckhoff: ''Italienske hemmeligheter'' (s. 45-6)</ref>

Sine siste år tilbrakte Verdi som en rik og respektert mann i Milano.{{tr}} Ved sin død i [[1901]] ble han hyllet i Milanos gater av mer enn {{formatnum:28000}} mennesker.{{tr}}