Redigerer Giulio Einaudi (avsnitt)

===Prest===
Den 29. juni 1951 ble han presteviet av biskop [[Egidio Luigi Lanzo]] i katedralen i Saluzzo. Han var opprinnelig kapellan i Saluzzo og studerte deretter teologi og kanonisk rett ved [[Det pavelige  universitet Gregoriana]] og [[Lateranuniversitetet]]. Etter forberedelser ved [[Det pavelige diplomatakademi]], gikk han inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste den 1. august 1960. 

Han var postert til [[Thailand]], [[Malaysia]] og [[Singapore]] med base i [[Bangkok]] (1960-1965) hvor kristne bare var en liten minoritet, men høyt verdsatt for sine skoler, sykehus og andre sosiale innretninger. De fleste elevene i katolske skoler var ikke kristne. I Bangkok, for eksempel, besøkte de buddhistiske herskerne av Thailand, kong [[Bhumibol Adulyadej]] og dronning [[Sirikit]], ofte og villig jenteskolene til [[ursulinersøstre|ursuliner]]- og [[St. Josephsøstrene]] og håndverksskolene for gutter drevet [[salesianerne]]. Det var ingen vesentlige vanskeligheter i dialogen mellom den katolske kirke og myndighetene.

Så ble han postert til [[USA]] med base i [[Washington DC]] (1965), ved den apostoliske delegasjon der. Det vat et helt annet miljø når det gjelder religiøse, politiske og sosiale aspekter. På den tiden var det fortsatt ingen offisielle diplomatiske forbindelser mellom Den hellige stol og den amerikanske regjering; de ble opprettet først i 1982, men kontaktene og dialogen med offentlige myndigheter var respektfulle og hjertelige.

Så kom han til [[Rwanda]] og [[Burundi]] med base i [[Kigali]] og [[Bujumbura]] (1971–1974), som begge var overveiende kristne afrikanske land. Begge landene var imidlertid dypt splittet på grunn av voldsomme og blodige kampet mellom [[hutu]]- og [[tutsi]]-etniske grupper, som også forårsaket splittelse blant medlemmer av Kirken. 

Så kom han til [[Portugal]] med base i [[Lisboa]] (1974–1976).<ref name="sandamianomacra">[http://www.comune.sandamianomacra.cn.it/Home/Guida-al-paese?IDPagina=14711 „Monsignor Giulio Einaudi“] ''www.comune.sandamianomacra.cn.it'', lest 30. desember 2017 (it.)</ref>  Tiden i Lisboa  var en relativt kort, men full av viktige hendelser, som slutten på det portugisiske kolonistyre og overgangen til uavhengighet i forskjellige afrikanske land - [[Angola]], [[Mosambik]], [[Guinea-Bissau]]/[[Kapp Verde]] og [[São Tomé og Príncipe]]. Den lokale portugisiske kirke hadde dessuten i disse årene flere konflikter med den nye marxist-inspirerte portugisiske regjering som varkommet til makt.