Redigerer Giuliano di Lorenzo de’ Medici (avsnitt)

=== Medicienes landflyktighet (1494–1512) ===
Giulianos eldste bror Piero var etter faren Lorenzos død familiens overhode og dermed Firenzes ledende politiker fra april 1492 til november 1494. Giuliano var blant de brødre som etter opprøret og medicienes fall den 9. november 1494 ledet medicienes flukt i retning Bologna. Utløser var trusselen mot Firenze fra [[Karl VIII av Frankrike]]s fremrykkende styrker kommende fra Lombardi på vei sørover i den hensikt å angripe [[kongeriket Napoli]]. Deres motstandere i Firenze hadde tidlig arrangert seg med franskmennene, tatt deres parti og strittet i mot den mediceiske støtte av aragoneserne i Napoli.

Deretter var Giuliano flere ganger med på forsøkene på å omringe Firenze og muliggjøre en tilbakevenden. Etter [[Ludvig XII av Frankrike|Ludvig XIIs]] italiatog, det vel si etter den franske erobring av Lombardia i 1499/1500 og deres midelertidige herredømme over Napoli 1501/02, deltok Giuliano på duiplomatiske forsøk. Tidlig i 1502 var han ved det franske hoff og forsøkte da å vinne fransk gunst for mediciene, ved å love den fremtidige bidrag som motytelse for deres støtte til deres bestrebelser for å vende tilbake til Firenze.

Av særlig betydning for Giulianos tid i eksil hadde hertugshoffet i [[Urbino]] rundt årsskiftet 1506/07. Slik dukker han opp som en halvlitterær figur i ''[[Il Libro del Cortegiano|Il Libro del cortegiano]]'' av [[Baldassare Castiglione]]. Det urbinske hoff var også fødested for «bastarden» [[Ippolito de' Medici]] i mars 1511. Moren til dette uekte barn var angivelig Pacifica Brandano.