Redigerer Gitarens historie (avsnitt)

== Renessanse og barokk ==
Vihuelaen ble etter hvert en populær [[barokkgitar]] blant både adel og menig mann, og det er uklart hva som skilte de to instrumentene. I løpet av 1700-tallet forsvinner navnet vihuela. Gitarene var en periode på 1600-tallet aristokratiets moteinstrumenter, ikke minst på grunn av den forfinede teknikken. Barokkgitaren ble også fasjonable kvinners instrument, muligens av samme grunn. Det ble vanligere å dekorere, og gjerne «overdekorere» dem, med innlegg av perlemor og utskjæringer, og gitaren har på denne tiden også fått antydning til timeglassfasong. Barokkgitaren og vihuelaen overtok etter hvert også luttens rolle som instrumentet folk hadde hjemme.<ref name="GitarensHistorie" /><ref>{{cite web|url=http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|title=Baroque guitars|publisher=Nettstedet ''mateus-lutes-com''|accessdate=2015-11-11|archive-date=2017-04-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20170420095453/http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.diabolus.org/guide/guitar.htm|title=The guitar and Vihuela|publisher=diabolus.org|accessdate=2015-11-11}}</ref><ref>Bukofzer, Manfred F. (1948). ''Music In The Baroque Era (From Monteverdi to Bach)'', London: J. M. Dent & Sons, s. 47.</ref><ref>Grout ,Donald Jay (1962). ''A History Of Western Music''. London: J. M. Dent & Sons. Kap. 7: ''New Currents In The Sixteenth Century'' s. 202.</ref>

Barokkgitaristen og komponisten [[Gaspar Sanz]] var både folkelig og aristokratisk orientert, og hans komposisjoner regnes blant perlene i det klassiske gitarrepertoaret. Han skrev også et av de tidligste læreverkene vi kjenner til; ''Instrucción de música sobre la guitarra española y métodos de sus primeros rudimentos hasta tañer con destreza'', som inneholdt både musikkteori og teknikker, samt 50 spanske danser og italienske melodier.<ref name="GitarensHistorie" />