Redigerer Gitar (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
[[Romerriket|Romerne]] hadde med seg den greske ''kithara'' til [[Spania]] rundt år [[40]], et strengeinstrument man holdt i fanget, og som kan minne om en [[lyre]]. I løpet av det [[8. århundre]] hadde [[maurere]] med seg det [[Midtøsten#En bredere definisjon av Midtøsten (The Greater Middle East)|arabiske]] instrumentet [[oud]] til Europa, kordofonen med gripebrett som sies å være den direkte forløperen til den europeiske [[lutt]]en. Andre steder i Europa var den seksstrengede [[Skandinavia|skandinaviske]] lutten utbredt i områder som hadde kontakt med [[viking]]ene. Snart utvikles også [[cister]], som med sin åpne stemming og velklingende [[strengekor]] (strenger i par) ble et populært instrument. Lutt og cister hadde i motsetning til oud et gripebrett som var oppdelt med bånd, slik vi kjenner gitaren i dag.<ref>''The Encyclopedia of Music'' (2002), s.118. Hermes House. ISBN 978-0681890435</ref><ref name="GitarensHistorie">{{Cite web|url=http://www.onlinegitar.no/artikler/?aid=16|title=Gitarens historie|publisher=Nettstedet ''onlinegitar.no''|accessdate=2015-11-11}}</ref>

I det [[13. århundre]] begynner ''gittern'' å dukke opp i litteratur og billedkunst, et instrument som ble kalt ''guitarra'' på spansk. Herfra er den moderne gitarens utvikling nært knyttet til Spania, hvor to instrumenter utvikles; ''guitarra morisca'', som hadde en avrundet bakside, bred hals og flere lydhull i kroppen, og ''guitarra latina'', som er mer lik den moderne gitar med sin smalere hals og ene lydhull. Guitarra latina ble etter hvert kalt ''chitarra spagnuola'', og var et enkelt instrument med fire strenger, spilt med slagteknikk (''rasgueadoteknikk'').<ref name="GitarensHistorie" />

I løpet av [[Musikk i renessansen|renessansen (ca. 1400–1600)]] kom den mer avanserte [[Vihuela|vihuela de mano]], med lokk, sarg og bunn, og seks strenger, og man benyttet klimpreteknikk (''punteadoteknikk''). Vihuelaen ble etter hvert en populær [[barokkgitar]] blant både adel og menig mann, og det er uklart hva som skilte de to instrumentene. I løpet av [[18. århundre|1700-tallet]] forsvinner navnet vihuela.<ref name="GitarensHistorie" />

Gitarene var en periode på [[17. århundre|1600-tallet]] [[aristokrati]]ets moteinstrumenter, ikke minst på grunn av den forfinede teknikken. Barokkgitaren ble også fasjonable kvinners instrument, muligens av samme grunn. Det ble vanligere å dekorere, og gjerne «overdekorere» dem, med innlegg av perlemor og utskjæringer, og gitaren har på denne tiden også fått antydning til timeglassfasong. Barokkgitaren og vihuelaen overtok etter hvert også luttens rolle som instrumentet folk hadde hjemme.<ref>Sadie, Stanley (1985). ''The New Grove Dictionary of Musical Instruments''. New York: Macmillan Press Limited. ISBN 978-0943818054.</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|title=Baroque guitars|publisher=Nettstedet ''mateus-lutes-com''|accessdate=2015-11-11|archive-date=2017-04-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20170420095453/http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.diabolus.org/guide/guitar.htm|title=The guitar and Vihuela|publisher=diabolus.org|accessdate=2015-11-11}}</ref><ref>Bukofzer, Manfred F. (1948). ''Music In The Baroque Era (From Monteverdi to Bach)'', London: J. M. Dent & Sons, s. 47.</ref><ref>Grout, Donald Jay (1962). ''A History Of Western Music''. London: J. M. Dent & Sons. Kap. 7: ''New Currents In The Sixteenth Century'' s. 202.</ref>

Barokkgitaristen og komponisten [[Gaspar Sanz]] var både folkelig og aristokratisk orientert, og hans komposisjoner regnes blant perlene i det klassiske gitarrepertoaret. Han skrev også et av de tidligste læreverkene vi kjenner til; ''«Instrucción de música sobre la guitarra española y métodos de sus primeros rudimentos hasta tañer con destreza»'', som inneholdt både musikkteori og teknikker, samt 50 spanske danser og italienske melodier.<ref name="GitarensHistorie" />