Redigerer Girolamo Cardano (avsnitt)

==Senere år==
Det gikk galt med begge Cardanos sønner. Den eldste, yndlingssønnen Giovanni Battista, ble arrestert i 1560 for [[drap]]et på sin kone. Han hadde [[forgiftning|forgiftet]] henne etter å ha blitt klar over at han ikke var far til de tre barna deres. Giovanni ble ført for retten, og da Cardano ikke kunne betale erstatningsbeløpet svigerdatterens familie forlangte, ble sønnen dømt til døden ved [[halshugning]]. Cardano gjorde sin yngste sønn Aldo Urbano arveløs i 1569.<ref>[https://archive.org/details/mathmathematicia00brun Bruno & Baker: ''Math and mathematicians]</ref>

Aldo Cardano var [[spillegalskap|spillegal]], og hadde spilt vekk alle sine klær og eiendeler, samt en større andel av sin fars penger. Da han til overmål foretok et [[innbrudd]] i sin fars hus og stjal et stort pengebeløp og smykker, gikk Cardano til anmeldelse av sønnen, og Aldo ble forvist fra Bologna. Da Cardano så stilte [[horoskop]]et til [[Jesus Kristus]], og skrev en bok som roste keiser [[Nero]], han som hadde latt mange kristne henrette, ble han i 1570 selv satt i fengsel, da for [[kjetteri]]. Etter noen måneder fikk paven ham løslatt, men han fikk forbud mot å undervise og utgi bøker. I stedet flyttet han til Roma, der han ble ønsket velkommen.<ref>[https://mathshistory.st-andrews.ac.uk/Biographies/Cardan/ «Cardano», ''university of St Andrews]</ref> 

[[Inkvisisjonen]]s hovedinnvending mot ham var skriftet ''De rerum varietate'' (1557), en lang [[naturfilosofi]]sk betraktning, utgitt tretten år før rettssaken mot ham. Her diskuterte han påvirkningen fra himmelske legemer, og skrev at selvskadende religiøs oppførsel skyldtes en astrologisk forårsaket [[humoralpatologi|overvekt av svart galle]]. Dermed [[diagnose|diagnostiserte]] han religiøs lidelse, enten den skyldtes kjetteri eller sann tro, som et utslag av sykdom og ikke noe [[fri vilje|viljebestemt]].<ref>[https://biblio.ugent.be/publication/8608904/file/8651154.pdf Jonathan Regier: ''Reading Cardano with the Roman Inquisition'' (s. 662)]</ref> I Roma ble han likevel tilkjent en livsvarig [[livrente]] fra pave [[Gregor XIII]] (etter at [[pave Pius V]] hadde nektet ham en) og fullførte sin selvbiografi.
 
Cardano stilte sitt eget horoskop og forutså til og med datoen for sin egen død, der han sørget for å få rett ved å begå [[selvmord]].<ref>[https://anecdotage.com/anecdotes/when-girolamo-cardano-predicted-his-own-death  Cardanos død]</ref> Noe historisk belegg for dette er likevel ikke funnet.

Posthumt fikk han utgitt ''Metoposcopia libris tredecim, et octingentis faciei humanae eiconibus complexa'' (1658), et verk om metoposkopi, der personens karakter avleses av linjer i pannen. Verket var illustrert med gjengivelser av 800 panner.<ref>[https://www.google.com/books/edition/La_metoposcopia_ouero_Commensuratione_de/B_gqQNFZmzwC Ciro Spontone: ''La metoposcopia ouero Commensuratione delle linee della fronte]</ref> [[Jean Bodin]] avviste metoden i ''De la démonomanie des sorciers'' (1580), og pave [[Sixtus V]] forbød den i 1586.<ref>[https://books.google.no/books?id=dF-JHCT9bT0C&pg=PA184&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false Armando Maggi: ''Satan's Rhetoric]</ref>