Redigerer Giovanni da Capistrano (avsnitt)

===Fransiskaner===
Etter at han hadde mistet sin unge hustru og sin formue, trådte han og [[Giacomo della Marca]] under påverkning fra [[Bernardinus av Siena]] i år 1416 inn i [[fransiskanerordenen]]. Giovanni da Capistrano henga seg umiddelbart til den strengeste askese, og forsvarte voldsomt den krevende klosterorden. Med tiden ble han presteviet i sin orden, og han hadde da lært seg å preke ved å følge med Bernardinus rundt om. Han gjorde seg kjent både som predikant og som helbreder; det fortelles at han helbredet to tusen syke personer ved en og samme anledning.

Pavene [[Eugenius IV]] og [[Nikolas V]] betrodde ham flere oppdrag, som han gjennomførte med stor iver. Han ble sendt til [[Milano]] og [[Burgund]] for å forsvare paven mot motpaven [[Felix V]], til kongen av Frankrike, og som [[apostolisk nuntius]] til Østerrike. Giovanni da Capistrano virket under alle disse misjoner iherdig mot alt som stred mot den katolske kirkes lære, særlig mot [[husittene]]s lære. Han førte under dette flere for rette, foruten husittene, [[jøder]] på [[Sicilia]] og i [[Moldavia]] og ''[[fraticelli]]'' i [[Ferrara]]. Han skrev dessuten mange bøker, och var Bernardinus behjelpelig i å reformere fransiskanerordenen; blant annet støttet han [[Coletta di Corbie]] i hennes reformering av [[klarissene]]. Som teolog gikk han inn for pavens øverste myndighet overfor [[konsiliarisme]]n.

I 1454 deltok han ved møtet i [[frankfurt am Main|Frankfurt]] der det ble besluttes at et [[korstog]] skulle foretas mot [[det osmanske rike|tyrkerne]] for å befri [[Ungarn]]. Han fulgte [[János Hunyadi]] felttoget igjennom, og deltok i [[Beleiringen av Beograd (1456)|Beleiringen av Beograd]]. Han øde kort tid etter.

Han ble saligkåret i 1650 og helligkåret i 1690.