Redigerer Giovanni Lorenzo Bernini (avsnitt)

== Skulpturens innovasjoner ==
Bernini anvendte i stor utstrekning farge- og lysvirkning for å aksentuere sine skulpturale verker. Flerfarget [[marmor]] hadde tidligere vært lite brukt i europeiske skulpturer, men mot slutten av [[16. århundre|1500-tallet]] kom den på moten for bysteskulpturer: Man kombinerte hvite marmorhoder og flerfarvede overkropper. I sin [[dagbok]] nevner den franske mesenen Paul Fréart, Sieur de Chantelou, at Bernini selv mente at billedhuggerens vanskeligste oppgave var å formidle inntrykket av farveeffekt i den hvite marmoren.<ref>Wittkower, Rudolf, ''Art and architecture in Italy 1600-1750'', s. 157.</ref> 

[[Fil:Roma Elephant Obelisk 2007-05-19 13-51-58 BW.jpg|thumb|left|Elefanten som bærer obelisken utenfor kirken Santa Maria sopra Minerva er laget av Bernini]]

I Berninis gravmonument over pave Urban VIII i Peterskirken er den polykrome ansatsen spesielt tydelig. Det kan jevnføres med det tidligere monumentet over [[Paul III|Paulus III]] av [[Guglielmo della Porta]], men Bernini etablerer en tydeligere distinksjon mellom de hvite og de mørke innslagene i sitt monument. De delene av gravmonumentet som er direkte knyttet til den døde paven er utført i mørk, delvis forgylt bronse. De allegoriske skulpturene over «Kjærligheten» og «Rettferdigheten», som flankerer pavens [[sarkofag]], er utført i hvit marmor og kontrasterer sterkt mot pavens mørke bronsestatue.

Samspillet mellom ulike fargetemaer er spesielt påtagelig i Berninis skulpturale mesterverk «Den hellige Teresas ekstase» (1647–1652) i Cornaro-kapellet i kirken ''Santa Maria della Vittoria''. Kontrasten er sterk mellom selve skulpturgruppen i hvit marmor, engelen som er i ferd med å gjennombore Teresas hjerte med den guddommelige kjærlighetens pil, og de flankerende parstilte marmorkolonnene. Scenen finner sted på en stor sky mot en bakgrunn av regnbueskimrende [[alabaster]]. Foruten rikelig med lyskastere lyses skulpturen opp av dagslys fra et skjult vindu bak et kronende [[pediment]]. Høyere opp i kapellet er fargeskjemaet lyst, og i takvelvet framstilles den åpne [[Himmelhvelving|himmelen]], hvor det guddommelige lyset skinner.

Med sin innovative anvendelse av farge og lys, la Bernini grunnen for en ny utvikling innenfor den europeiske skulpturkunsten. Senere romerske, norditalienske og fremfor alt østerrikske og tyske billedhuggere kom til å finne stor inspirasjon i Berninis skulpturer.