Redigerer Gina Krog (avsnitt)

== Forkjemper for kvinners rettigheter ==
[[Fil:VFG_GinaKrog01.JPG|thumb|upright|Gina Krogs grav på [[Vår Frelsers gravlund]] {{Byline|Chris Nyborg}}]]
[[File:Norske kvinners nasjonalråd.jpg|thumb|left|Gina Krog var med på å stifte [[Norske kvinners nasjonalråd]] i 1904. Bildet er fra foreningens første styremøte. F.v: [[Karen Grude Koht]], [[Fredrikke Marie Qvam]], Gina Krog, [[Betzy Kjeldsberg]] og [[Katti Anker Møller]].]]

Krogs politiske grunnsyn og strategier ble formet av kontakten med ledere i den britiske og amerikanske reformorienterte borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen. Det var de britiske og amerikanske [[suffragist]]ene, ikke de mer radikale [[suffragette]]ne, som ble Krogs inspiratorer. I 1880 gav hun opp lærergjerningen og gikk inn i det hun senere kalte «min kamptid». Under et opphold for å studere kampen for kvinners stemmerett i Storbritannia i 1880 ble hun kjent med [[Millicent Fawcett]]. Krog ble også sterkt inspirert av de amerikanske liberale kvinnesaksforkjemperne [[Susan B. Anthony]] og [[Elizabeth Cady Stanton]], og de organisasjonene de ledet, som etterhvert ble til [[National American Woman Suffrage Association]] (nå [[League of Women Voters]]). Under oppholdet i Storbritannia begynte hun å sende artikler til norske aviser om kvinnesak, først under pseudonym og senere under navnet «G –g».

I 1883 ble Krog medlem av [[Diskusjonsforeningen Skuld]], som ble stiftet 2. november 1883 med den senere svigerinnen [[Cecilie Thoresen]] som president. Skuld ble en forløper til [[Norsk Kvinnesaksforening|Norsk Kvindesagsforening]]. Tredve år senere skrev hun om denne tiden i ''Norske Kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|etternavn=Mørck|fornavn=Fredrikke (redaktør)|etternavn2=Høgh|fornavn2=Marie (redaktør)|dato=|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=61-66|kapittel=Gina Krog: Organisation|sitat=}}</ref>

[[File:Gina Krog and Randi Blehr.jpg|thumb|Utsnitt av karikaturen «Det nye Ministerium – Kvinderne ved roret» av [[Gustav Lærum]] i ''[[Vikingen (tidsskrift)|Vikingen]]'' fra 1907 da kvinner fikk begrenset stemmerett. Gina Krog (t.v.) som handels- og sjøfartsminister og [[Randi Blehr]] som utenriks- og finansminister]]
Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse i kvinnesaksbevegelsen og var den sentrale drivkraften bak etableringen av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884. Krog tok da til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for like rettigheter.<ref>[[Aslaug Moksnes]] (1984). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304067 Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913]'' (s. 52), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 82-05-15356-6</ref> Hun fikk flest stemmer ved valget til det første styret, men takket nei til ledervervet. Hun var styremedlem til 1887, da hun ble redaktør for NKFs tidsskrift ''[[Nylænde]]''. Hun deltok også i etableringen av [[Kvindestemmeretsforeningen]] (1885, formann), [[Landskvindestemmeretsforeningen]] (1898) og [[Norske Kvinders Nasjonalråd]] (1904, formann frem til 1916). Hun var også regjeringens representant i [[International Alliance of Women|Den Internasjonale Stemmerettsallianse]]. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med radikale [[Venstre]]-menn, bak det første forslaget om [[kvinnelig stemmerett]] som ble lagt frem for Stortinget. Dette skjedde i 1890 (ti år før menn fikk allmenn stemmerett i stortingsvalg).<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Gro Hagemann]], [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1510-kvinnenes-vei-til-stemmerett.html «Kvinnenes vei til stemmerett»]. Hentet 10. mar. 2017.</ref>

Krog var redaktør for NKFs tidsskrift ''[[Nylænde]]'' i perioden 1887–1916, og styrte bladet alene. I forbindelse med at hun ble redaktør gikk hun ut av NKFs styre i 1887. Mellom 1893 og 1916 var hun også tidsskriftets utgiver, men etter hennes død overførte hennes bror og arving [[Fredrik Arentz Krog]] eierskapet til NKF og bad foreningen fortsette utgivelsen.

Hun skrev også et kapittel om «kvinden i selvstændigt erhverv» i boken ''[[Forældre og Børn]]'' fra 1902. Gina Krog var også interessert i [[fjellklatring]] og var blant annet med [[Wilhelm Keilhau]] og venner på turer i [[Jotunheimen]].

Gina Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at kvinner og menn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer, på universitetet, i yrkeslivet og i politikken. I diskusjonen om kvinner burde ha en egen «kvindernes bygning» uttalte hun på kvinnesaksmøtet i 1903 at
{{sitat|tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare!|Gina Krog, det nordiske kvinnesaksmøtet, 1903<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Referat fra Nordisk kvindesagsmøde | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708155 | side = |sitat=Frk. G. Krog: [...] tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare! }}</ref>}}

Gjennom ''Nylænde'' skrev hun sin egen versjon av kvinnesaksbevegelsens historie, der stridigheter ble glattet over og der hun selv hadde hovedrollen. Hun hadde et stort selvbilde, og regisserte sitt eget ettermæle som den dannede, distanserte kvinnesaksforkjemperen som viet seg til saken, og etterlot seg bevisst få spor fra sitt personlige liv.<ref>«Myten Gina Krog», ''Klassekampen'', 15. august 2022, s. 3</ref>