Redigerer
Gilleleje
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == De tidligste permanente bosteder i «Gyldeleye» (en tidligere stavemåte for «Gilleleje») som er bekreftet, er fra tidlig [[1500-tallet|1500-tall]]. En utgraving foretatt av byens museum i [[1979]] avdekket en hustomt under et sandlag. Huset var sannsynligvis bygget kort tid etter [[1536]], da en [[mynt]] datert [[1534]]–[[1536|36]] ble funnet på stedet. Da det også ble funnet [[keramikk|keramiske]] gjenstander som minnet om andre funn, antar [[Arkeologi|arkeologene]] at kulturlaget kan dateres til sent [[1400-tallet|1400-tall]]. Dessuten ble huset funnet på adressen ''Fabersvej 10'', som ikke ligger helt ved stranden og det vanlige dengang var å bygge fra vannet og innover. [[Fil:Gilleleje kirke.jpg|200px|thumb|Gilleleje kirke]] Omkring dette tidspunktet vites det også at byen hadde penger nok til å bygge en kirke og ansette en præst. Det krevde betydelige midler og den generelle oppfatning er derfor at overgangen fra sesongfiske til helårsfisker samt bebyggelsen av området skjedde i årene rundt 1500. Rådhuset har satt [[1488]] som det «offisielle» året for Gillelejes grundlegging for å gjøre jubileer enklere. Kirken ble innviet i [[1538]] av den nylig innsatte presten Hans Lauridtzen. I [[1588]] laget lensmannen på [[Kronborg slott|Kronborg]] en liste over de skattene fiskerne skulle betale. Det var en halv til en hel [[Tønne (flytende varer)|tønne]] torsk. Fra denne listen kan det ses hvem noen av de tidligste beboerne var. Det er rundt 70 navn på listen, hvor et navn er analogt til et hus – sikkert ca. 500 beboere i alt. Etternavnene ''Lauritsen'', ''Rasmussen'', ''Jensen'' og ''Skomager'' var de mest alminnelige og selv om vi på grunn av normen med å benytte [[patronym]]er ikke kan slutte så mye utfra det, kan det allikevel sees hvilke fornavn som var alminnelige blant disse fiskernes fedre. [[Fil:Nakkehoved-west-lighthouse01.jpg|210px|thumb|Nakkehoved Fyr]] I tillegg til fiskeriet hadde befolkningen lov til å dyrke blant annet hvete syd for byen. Det var også en gressgang med kyr og får. Det meste av byen lå øst for en bekk som kom fra [[Søborg Sø]] mot syd og rant ut i havet rett øst for [[Steile og hjul|steileplassen]]. Sjøen er senere drenert og av [[Søborg Slot]] som lå beskyttet av den, er det bare ruinene igjen av. Dessverre gjorde mange innflyttere det vanskelig å fange nok og en stor del av familiene kunne ikke fange nok til både å leve og betale skatter. I [[1632]] var det bare 18 familier igjen. Dette stabiliserte forholdene noe og i [[1682]] var det ifølge [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]]s arkiver rundt 30 igjen. Et nytt problem var nå [[flyvesand]]en som dekket både hus og nett og forsinket arbeidet. Flere hus i den østlige delen ble regelrett forlatt etter gradvis å ha blitt begravet under klitter. Syd for byen var den lokale herregården [[Nellerupgård]], hjem for Carl Christian Lembach og Catrine Marie Milan (en etterkommer av [[Gabriel Milan]] som var guvernør over [[Dansk Vestindia]] i en periode) på slutten av [[1700-tallet]]. De eide det meste av landet i området, særlig etter å ha overtatt «sin» del av gressgangene som var felles. De vanlige borgerne kunne etterpå få de ytterste områdene. Fiskerleiet utvidet seg en del gjennom [[1810]] og [[1820|20]]-årene og mange hus blev bygget i de østlige delene av byen som tidligere var blitt forlatt. En skikkelig [[havn]] ble bygget i [[1873]] der steileplassen hadde vært. Dette betydde større skip og dermed mer arbeide noe som trakk flere innbyggere. I [[1890]] var det 865 husholdninger i Gilleleje hvorav 112 var fiskere. Den ytre havnen ble ferdigstilt i [[1902]] og Gilleleje fortsatte med å trives med fiskeri inntil [[1940]], da tyskerne okkuperte Danmark. Som mange andre dansker på denne tiden var Gillelejerne mot okkupasjonen og hjalp [[jøde]]ne, blant annet ved å gjemme dem på kirkeloftet. Den [[2. oktober]] [[1943]], da [[Gestapo]] ville fange de resterende danske jøder, var det blitt planlagt å seile de som gjemte seg i Gilleleje til [[Sverige]] i kuttere. Etter at de hadde gjemt seg i mange dager på loftet, ble Gestapo orientert av en tyster og alle 75 ble tatt til fange bortsett fra en ung gutt som gjemte seg bak en gravsten. Ifølge de eldre i byen var presten så sjokkert over situasjonen at han aldri riktig ble normal igjen. Dette er den største «fangsten» Gestapo gjorde i Danmark. Etter okkupasjonen har det blitt satt opp flere minnesmerker rundt i byen både til minne om jødene og de fiskerne som mistet livet på grunn av sjøminer. Den jødiske gutten som unnslapp besøkte senere Gilleleje. De østlige områder, kalt [[Stæremosen]], som opprinnelig ble brukt som beiteområde, ble til industriområde etter krigen. Havnen er i øyeblikket den femte største fiskerihavnen i Danmark.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon