Redigerer
Gesta Danorum
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Verkets betydning == [[Fil:Saxo Grammaticus.jpg|thumb|right|Saxo, kunstnerisk framstilling av den norske illustratøren [[Louis Moe]].]] Bestemte aspekter av ''Gesta Danorum'' dannet grunnlaget for [[William Shakespeare]]s [[skuespill]] ''[[Hamlet]]''. Antagelig leste Shakespeare aldri selv verket, men hadde isteden tilgang til gjenfortalt eller muntlig utgave<ref>Muir (1984), s. 370</ref> av fortellingen ''Amletus'' (dansk: Amlet, Amleth eller Amled) som beskrev undergangen til prinsen av Danmark.<ref>Skovmand, Michael (1. februar 1992): «Verdens bedst kendte dansker – Hamlet er så levende som aldrig før», kronikk i ''Århus Stiftstidende''</ref> Shakespeare benyttet navnet Amleth som et [[anagram]] for Hamlet. Saxos versjon, fortalt i bok 3 og 4, er svært lik Shakespeares skuespill. I Saxos versjon blir to brødre, Orvendil og Fengi gitt styringen over [[Jylland]] av danskenes konge Rorik. Kort tid etter gifter Orvendil seg med kong Roriks datter Geruth (Gertrude i ''Hamlet''). Amleth er deres første og eneste barn. Fengi blir harm over brorens ekteskap og ønsker også eneherredømme over Jylland. Av den grunn myrder han Orvendil. Etter en kort tid med sorg gifter Fengi seg med Geruth, og erklærer seg som enehersker over Jylland. Til slutt hevner Amleth mordet på sin far og planlegger mordet på sin onkel for å bli den nye og rettmessige konge over Jylland. Saxo fullførte denne fortellingen med forordet som hans skrev helt til sist, en gang rundt 1216<ref>Davidson (1980), s. 12</ref> da hans beskytter var Anders Sunesen som erstattet Absalon som erkebiskop i Lund. Saxo inkluderte i forordet en varm takk til begge erkebiskopene og av den regjerende kong Valdemar Seier.<ref>Fisher (1979 ), bind 1, s. 1</ref> Den historiske verdien av verkets eldste del står og faller med verdien av de kilder som Saxo har basert sin fortelling på. Han gjør historiske personer fra disse kildene identiske, selv om tidsforskjellen alene utelukker at de kan ha hatt noe med hverandre å gjøre. Forklaringen er sannsynligvis at Saxo følte at han måtte levere en sammenhengende skildring av Danmarks historie fra de eldste tider. Det mest opplagte eksempelet her er dronning [[Tyra Danebod|Thyras]] angivelige far kong (H)athelradus eller Ethelred av England, som man vet var samtidig med Thyras barnebarn og oldebarn. Så sant Saxo ikke mener [[Ethelred av Wessex]], kan navnet ha oppstått ved kanskje bevisst feillesning av (Cl)acharaldus som svarte til Skjoldungesagaens Klakharald. Det kan ikke være tvil om at Frode Fredegod (egentlig navnet på en rekke danske sagnkonger som brakte fred) i Saxos litterære framstilling er basert på og utformet etter mønster av [[Augustus]]. De er begge universelle herskere som skaper fred og samtidige med den bebudede Kristus. Frodes rike er en parallell til det til Augustus, den første hersket over Østersjøen og Nordsjøen mens Augustus var hersker over landene rundt Middelhavet.<ref name="Mortensen"/> Det er store forskjeller mellom Saxos verk og de islandske og norske kildene, og de til den samtidige danske Sven Aggesen. Forskjellen er ofte resultatet av Saxos diktning og hans egen agenda.<ref>Muceniecks (2017), s. 175</ref> Hans framstilling av fortellingen om Tyra er eksempel langt mer fantastisk enn hva Sven Aggesen presenterer, og for disse bearbeidelsene og diktning har Saxos historie ofte blitt kritisert.<ref>Sawyer (1982), s. 14-16</ref> ''Gesta Danorum'' henvendte seg til høymiddelalderens elite som kunne lese latin, men selv innenfor dette begrensede publikum er det usikkert hvor utbredt verket ble i samtiden. Derimot ble verket en viktig kilde for påfølgende dansk historiske litteratur. Det ble gjenoppdaget i 1514 og den første utgaven oversatt til dansk kom i 1575. Deretter fikk den stor oppmerksomhet og flere oversettelser.<ref name="DH"/> [[N.F.S. Grundtvig]] gjorde sin egen originale gjendiktning, og en rekke av Danmarks nasjonaldiktere har latt seg inspirere av de forhistoriske mytene og sagnene. Kun et mindretall av framstillingene av den danske historie har klart å ignorere sagnkonger som Uffe hin Spage, [[Rolf Krake]] og [[Ragnar Lodbrok]] som hovedsakelig er kjent fra Saxos tekst.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon