Redigerer Georgiansk tid (avsnitt)

== Det britiske imperiet ==
Den georgianske perioden var preget av kontinuerlig krigføring, blant annet [[syvårskrigen]] (som i Amerika er kjent som [[den franske og indianske krig]]) i tiden 1756–1763; [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] (1775–1783); de franske [[revolusjonskrigene]] (1792–1802); [[det irske opprøret 1798]]; og [[Napoleonskrigene]] (1803–1815). Britene vant alle krigene, unntatt den amerikanske uavhengighetskrigen hvor den kombinerte vekten av USA, Frankrike, og [[Nederlandene]] ble for mye for Storbritannia som sto alene uten allierte.<ref>Black, Jeremy (2010): ''Crisis of Empire: Britain and America in the Eighteenth Century''</ref>

Tapet av en del av de amerikanske koloniene i den amerikanske uavhengighetskrigen ble sett på som en nasjonal katastrofe og ble vurdert av en del utenlandske observatører som begynnelsen på slutten for Storbritannia som en stormakt i Europa. I Europa trakk krigene med Frankrike ut for en fjerdedel av et århundre, 1793–1815. Seieren over [[Napoléon Bonaparte]] i [[slaget ved Trafalgar]] (1805) og [[slaget ved Waterloo]] (1815) under admiral [[Horatio Nelson|lord Nelson]] og [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]] brakte med seg en følelse av nasjonal stolthet, triumf og politisk reaksjon.<ref>Gould, Eliga H. (1997): «American independence and Britain's counter-revolution», ''Past & Present'' '''154''', s. 107–141</ref>

Ekspansjonen av imperiet skaffet berømmelse til statsmenn og utforskere som [[Robert Clive]] og [[James Cook|kaptein Cook]], og sådde frøene til den verdensomspennende britiske imperiet i de [[Viktoriatiden|viktorianske]] og [[Edvardiansk tid|edvardianske]] tidsepokene som fulgte.