Redigerer George Meade (avsnitt)

=== Tidlig ledelse ===
[[Fil:Baldy.jpg|thumb|General Meades hest, [[Old Baldy (hest)|Old Baldy]].]]

Meade ble forfremmet fra kaptein til brigadegeneral for frivillige den 31. august 1861, noen få måneder etter at borgerkrigen startet. Forfremmelsen var basert på sterke anbefalinger fra [[Pennsylvania]]s guvernør [[Andrew Curtin]]. Han fikk kommandoen over 2. brigade i Pennsylvanias reserver som ble rekruttert tidlig i krigen. Han ledet bigaden på kompetent vis og satte i gang byggingen av forsvarsverk rundt [[Washington, DC]]. 

Brigaden hans sluttet seg til generalmajor [[George B. McClellan]]s [[Army of the Potomac]] til [[Peninsula-felttoget]]. I [[slaget ved Glendale]], et av [[Syvdagersslagene]], ble Meade alvorlig såret i armen, ryggen og siden. Han var delvis rehabilitert til [[Nord-Virginia-felttoget]] og [[det andre slaget ved Bull Run]] hvor han ledet sin brigade, nå tilknyttet [[Irvin McDowell]]s korps i [[Army of Virginia]]. Brigaden hans gjorde heroisk motstand på Henry House Hill for å beskytte den retirerende unionshæren. I begynnelsen av [[Maryland-felttoget]] noen få dager senere fikk han kommandoen over 3. divisjon i I Corps i Army of the Potomac og utmerket seg i [[slaget ved South Mountain]]. Da Meades brigade stormet høydene ved South Mountain, skal generalmajor [[Joseph Hooker]], hans korpskommandant, ha utbrutt «se på Meade! Hvorfor, med slike styrker ledet på den måten, klarer jeg ikke vinne noe!» I [[slaget ved Antietam]] steppet Meade inn for den sårede Hooker i ledelsen for I Corps, valgt personlig av McClellan over andre generaler som hadde høyere grad enn ham. Han presterte godt ved Antietam, men ble såret i låret.<ref>Tagg, s. 2-3; Eicher, s. 385; Warner, s. 316.</ref>

Under [[slaget ved Fredericksburg]] gjorde Meades divisjon det eneste gjennombruddet i de konfødererte linjene da den trengte gjennom et gap i generalløytnant [[Stonewall Jackson|Thomas J. «Stonewall» Jacksons]] korps i den sørlige enden av slagmarken. For denne aksjonen ble Meade forfremmet til generalmajor av frivillige, gjeldende fra 29. november 1862. Men dette angrepet ble ikke fulgt opp, noe som resulterte i at mye av divisjonen hans gikk tapt. Etter slaget fikk han kommandoen over V Corps som han ledet i [[slaget ved Chancellorsville]] våren året etter. General Hooker som nå ledet Army of the Potomac, hadde store aggressive planer for felttoget, men var for tam i utføringen av planene sine, noe som gjorde at de konfødererte kunne ta initiativet. Meades korps ble stående som reserve i det meste av slaget, noe som bidro til Unionens nederlag. Etterpå oppfordret Meade sterkt Hooker til å gjenoppta angrepet mot Lee, men uten hell.<ref>Sauers, s. 1295; Eicher, s. 385; Tagg, s. 3.</ref>