Redigerer Georg Zoëga (avsnitt)

== Gradvist bedre ansettelsesvilkår ==
[[Fil:Zoega brandstrup.JPG|thumb|Georg Zoëga av [[Ludvig Brandstrup]] utenfor [[Ny Carlsberg Glyptotek]] i København]]
Forholdene for Zoega i Roma til å fullføre sine store vitenskapelige arbeider ble etterhvert vanskelige. Hans bekjentskap med Borgia hadde riktignok raskt skaffet ham god støtte, og han fant venner blant danskene, som studerte i Roma, for eksempel [[Friedrich Münter]], søsteren hans [[Friederike Brun]], [[N.I. Schow]] og [[Christian Ramus (numismatiker)|Christian Ramus]]. Men å oppnå en fast eller god stilling lykkes ham bare seint og delvis. Han fikk lønn av Paven, bidrag fra den danske [[Frederik VI av Danmark og Norge|kronprins]] og [[Arveprins Frederik|arveprinsen]] og et honorar fra [[Kunstakademiet]] for å sende månedlige rapporter til det om kunstens tilstand i Italia. I [[1798]] ble Zoega ansatt som kongelig dansk agent ([[konsul]]) i Roma med lønn. Seinere ble han etter sitt ønske i [[Arkeologiåret 1802|1802]] utnevnt til [[professor]] i arkeologi ved [[Christian-Albrechts-Universität|universitetet]] i [[Kiel]], men han kunne ikke på grunn av sin helbreds og sin families skyld komme bort fra Roma, og i [[1804]] ble det så bestemt, at Zoega skulle bli i Roma med professorlønn. Det ble begrunnet av hensynet til hans vitenskapelige arbeider og den nytte, hans kunnskaper og veiledning kunde bringe danske reisende videnskapsmenn og kunstnere. Denne siste virksomheten opptok mye av Zoegas tid, og han utarbeidet med den for øye en romersk topografi, som han ikke rakk å utgi (en del av det er trykt i ''Georg Zoegas Abhandlungen''). Blant de danske kunstnere i Roma var det [[Bertel Thorvaldsen]] som skyldte Zoega mest, dels pga. hans kunnskap om antikken, og  dels ved den kloke kritikk av hans arbeider som Zoega ga ham. Zoega måtte stadig kjempe med dårlig helbred, og i hjemmet sitt hadde han også mye sorg og andre ulemper og ergrelser; av de elleve barna, hans hustru hadde født ham, overlevde kun tre deres foreldre; pleie av barna la ofte beslag på Zoegas krefter, moren ble etterhånden også meget svak (død 6. januar 1807). Hans egen siste sykdom var kortvarig, 10. februar 1809 døde han i Roma og ble begravd i kirken [[Sant'Andrea delle Fratte]].