Redigerer Geologiens historie (avsnitt)

==Den industrielle revolusjon==
I det 17. århundre gikk debatten mellom religion og naturvitenskap videre. Ny teknologi frambrakte kunnskap om geologiske [[stratum|strata]].<ref name="Gohau, Gabriel 1990. p. 118">Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 118</ref> Geologiske strata er horisontale bergartslag med omtrent samme sammensetning.<ref>Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 114</ref>
[[Fil:Bust_of_William_Smith,_Oxford_University_Museum_of_Natural_History.jpg|thumb|right|150px|Byste av William Smith i [[Oxford University Museum of Natural History]].]]

I [[1696]] publiserte [[William Whiston]] ''[[A New Theory of the Earth]]''<ref name="Gohau, Gabriel 1990. p. 118"/> som «beviste» at Syndefloden hadde forekommet og dannet jordens bergartslag.

Den tyske geologen [[Abraham Werner]] foreslo teorien at bergartslag, også [[basalt]] og [[granitt]], ble utskilt fra havet og refererte til Syndefloden. Denne teorien kalles [[Neptunisme]].<ref>Frank, Adams Dawson. ''The Birth and Development of the Geological Sciences''. Baltimore: The Williams & Wilkins Company, 1938. p. 209</ref> Den skotske naturalisten [[James Hutton]] gikk imot dette med sin teori om [[Plutonisme]], som hevdet at [[vulkansk]]e prosesser gav bergartsdannelse.<ref>Albritton, Claude C. ''The Abyss of Time''. San Francisco: Freeman, Cooper & Company, 1980. p. 95-96</ref>

Gruveindustrien i det 18. århundre økte forståelsen for stratigrafi. I [[1741]] ble geologi undervist ved ''National Museum of Natural History'' i Frankrike.<ref name="Gohau, Gabriel 1990. p. 219">Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 219</ref> To teorier oppsto om jordens tilblivelse: [[Neptunisme]] om Syndefloden i bibelen og [[Plutonisme]] om gradvis utvikling over uendelig av tid.<ref>Frank, Adams Dawson. ''The Birth and Development of the Geological Sciences''.
Baltimore: The Williams & Wilkins Company, 1938. p. 209, 239</ref>

[[Bergindustri]]en i Europa fra midten av [[det 18. århundre]] økte kunnskapen om [[erts]] og deres utbredelse.<ref name="Jardine, N. 1996. p. 212-214">Jardine, N., F. A. Secord, and E. C. Spary. ''Cultures of Natural History''. Cambridge: Cambridge University Press, 1996. p. 212-214</ref> I [[1774]] publiserte [[Abraham Gottlob Werner]] boken ''Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien'' der han presenterte et system for å identifisere mineraler på grunnlag av visse karakteristika.<ref>Jardine, N., F. A. Secord, and E. C. Spary. ''Cultures of Natural History''. Cambridge: Cambridge University Press, 1996. p. 212</ref>

I 1749 publiserte den franske naturalisten [[Georges-Louis Leclerc]] sin ''Histoire naturelle'' der han angrep de kristne teoriene til blant annet Whiston.<ref>Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 88</ref> Ved sammenligning med avkjølende kuler konkluderte han at jordens alder ikke var 6000 år som fremsatt i bibelen men heller 75000 år.<ref>Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 92</ref> Filosofen [[Immanuel Kant]] publiserte i 1755 sin ''Allgemeine Naturgeschichte und Theories des Himmels'' der han skiller naturvitenskapen fra den åndelige verden.<ref>Jardine, N., F. A. Secord, and E. C. Spary. ''Cultures of Natural History''. Cambridge: Cambridge University Press, 1996. p. 232</ref>

Termen geologi ble introdusert av to naturalister fra Genève, [[Jean-Andre Deluc]] og [[Horace-Benedict de Saussure]].<ref>Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''. New Brunswick: Rutgers University Press. 1990. p. 8</ref> Geologi ble også brukt i ''Encyclopedie'', i 1751 av [[Denis Diderot]].<ref>Gohau, Gabriel. ''A History of Geology''.  New Brunswick: Rutgers University Press, 1990. p. 8</ref> I 1741 opprettet Muséum national d'histoire naturelle i Frankrike den første lærerstilling innen geologi.<ref name="Gohau, Gabriel 1990. p. 219"/>