Redigerer Geoffrey av Monmouth (avsnitt)

== Andre skrifter ==
Det tidligste av Geoffreys skrifter som kom var antagelig ''[[Prophetiae Merlini]]'' («Merlins profetier») som han skrev en gang før [[1135]] og som synes både å være uavhengig og bli benyttet i ''Historia Regum Britanniae''. Det består av rekke uklare [[profeti]]ske ytringer tilskrevet [[Merlin]] og som Geoffrey hevdet at han kun hadde oversatt fra uspesifisert språk. I dette verket bearbeidet Geoffrey den allerede etablerte walisiske tradisjonen med spådomsskrifter tilskrevet vismannen [[Myrddin Wyllt|Myrddin]], skjønt hans egen kunnskap om Myrddins fortelling på dette tidspunkt i hans skribentkarriere synes å ha vært svak.<ref>Ziolkowski (1990), s. 152.</ref> Mange av spådommen viser til historiske og politiske hendelser som ledet fram til Geoffreys egen tid kan bli identifisert – eksempelvis at [[Det hvite skip]] som sank i [[1120]], middelalderens [[RMS «Titanic»|«Titanic»]], og hvor [[William Adelin]], sønn og arveprins til kong [[Henrik I av England]], døde.<ref name="DNB"/>

Geoffrey introduserte stavingen «Merlin», avledet fra walisiske «Myrddin». Den walisiske forskeren [[Rachel Bromwich]] observerte at denne «endringen fra midtre «dd» til «l» er underlig. Det ble forklart av [[Gaston Paris]] som i en årsak fra en uønsket assosiasjon til det [[fransk]]e ordet ''[[Avføring|merde]]''».<ref>Bromwich, Rachel (1978): ''Trioedd Ynys Prydein: The Welsh Triads'', 2. Utg., Cardiff: University of Wales, s. 472, note 1.</ref> Det første verket om denne legendariske profeten i et annet språk enn walisisk ble lest — og trodd — i vide kretser, tilsvarende som spådommene til [[Nostradamus]] ble det noen århundrer senere. Forskerne John Jay Parry og Robert Caldwell har merket seg at ''Prophetiae Merlini'' «ble tatt meget seriøst, selv av lærde og kloke mennesker i mange nasjoner», og lister eksempler på denne godtroenheten så sent som [[1445]].<ref>Parry, John Jay & Caldwell, Robert (1959): «Geoffrey of Monmouth» i: Loomis, Roger S. (red.): ''Arthurian Literature in the Middle Ages'', Clarendon Press, Oxford University, s. 79</ref>

Enn videre førte Geoffreys struktur og omforming av mytene om Merlin og Arthur til den store populariteten for disse mytene i senere litteratur, en popularitet som eksisterer den dag i dag. Geoffrey er anerkjente av forskere som den som hovedsakelig har etablert de litterære forestillingene om Arthur.<ref>Thorpe, ''Kings of Britain'', s. 20ff., særlig ss. 20–22 & 28–31.</ref> ''Historias'' effekt på legenden om kong Arthur er så stor at man kan katalogisere denne litteraturen som ''før'' og ''etter'' Geoffrey avhengig om de har vært påvirket eller ikke av hans tekster.

Det tredje verket som er tilskrevet Geoffrey er et dikt i [[heksameter]], ''[[Vita Merlini]]'' («Merlins liv»). Denne er basert langt tettere til det tradisjonelle materialet om Merlin enn hans andre verker. Her er han kjent som «Merlin av skogene» (latin: ''Merlinus Sylvestris'', engelsk: ''Merlin of the Woods'') eller «den skotske Merlin» (''Merlinus Caledonius''), og er framstilt som en gammel mann som lever som en manisk og sorgtung utstøtt mann i skogen. Fortellingen er plassert i tid etter den tidsramme som Merlin er plassert i ''Historia'', men forfatteren har forsøkt å synkronisere verkene med referanser til den gale profetens tidligere handlinger med [[Vortigern]] og Arthur. ''Vita Merlini'' ble ikke sirkulert i større grad, og tilskrivelsen til Geoffrey som forfatter opptrådte kun i ett manusskrift fra sent på [[1200-tallet]], men det inneholder gjenkjennbare elementer hos Geoffrey i henhold til struktur og innhold, og de fleste forskere anerkjenner teksten som tilhørende ham.<ref name="DNB"/>